Hjem
Aktuelt
HUBRO-INTERVJUET: THOMAS POGGE

Enmannshæren mot fattigdom

Globalisering er milliardbutikk. Thomas Pogge vil bruke noe av rikdommen til å utrydde klodens fattigdom. Engasjementet hans smitter. Men klarer han å smitte makteliten?

BERGENSAKTUELL FATTIGDOMSFILOSOF: – Antall mennesker som er kronisk underernært har aldri vært høyere enn i dag, sier filosofen Thomas Pogge.
BERGENSAKTUELL FATTIGDOMSFILOSOF: – Antall mennesker som er kronisk underernært har aldri vært høyere enn i dag, sier filosofen Thomas Pogge.
Foto:
Sverre Ole Drønen

Onsdag 22. august kl. 16 deltar Thomas Pogge i paneldebatten «The MDGs and poverty reduction in the 21st century: A critical assessment» på Bergen Resource Centre for International Development.

Med milde manerer og dempet røst legger Thomas Pogge frem tall og statistikk som burde få det til å løpe kaldt nedover ryggen på ethvert tenkende menneske. Ifølge filosofen fra det amerikanske Yale-universitetet er nemlig vårt bilde av fattigdommen i verden bygget på løgn. Eller, om man er snill, på sterkt manipulerte tall.

– Et av tre mennesker som blir født i verden i dag dør på grunn av fattigdom og ikke av naturlige årsaker. Det er en grusom dom over vår såkalte sivilisasjon, sier Thomas Pogge.

Interessen var stor da han i fjor høst besøkte Bergen for å snakke om milliardindustrien globalisering. Så stor at mange måtte snu i døren på Kvarteret etter at arrangørene totalt hadde feilberegnet interessen for det eksplosive budskapet til Pogge.

Vidunderlige nyfattige verden

Pogges tall er verken lett å begripe. Eller forklare. Men det stopper ham ikke.

– Det faktum at disse tallene er kompliserte gjør det så lett å tukle med dem. Hvis du forsvarer status quo, trenger du ikke gjøre annet enn å overbevise folk om at alt er vidunderlig. Du trenger bare å skape ørlite grann tvil og folk mister oversikten, sier han.

Pogge er en av de aktivistene som stadig utvikler nye ideer som kan la seg gjennomføre innenfor rammene av den fremvoksende globaliseringen.

– Det politiske presset for å rosemale tallene for verdens fattigdom er overveldende. Globalisering er en forretning der flere trillioner dollar står på spill. Ikke bare skal globaliseringen fortsette. Det å påvirke fremtidens spilleregler er en like viktig del av det politiske spillet, forklarer Pogge.

Han mener, ikke overraskende, at konkurransen er vektet i favør av de med makt og midler.

Ærlighet varer lengst

Samtidig peker Pogge på tiltak der rike land spiller en positiv rolle. I hvert fall på overflaten. Problemene oppstår når man stikker hull på fasaden og spillet i kulissene blir synlig. I 1996 i Roma vedtok FN en avtale for reduksjon av fattigdom i verden innen 2015 – kalt Millennium Development Goals. Sammenlikner man de opprinnelige tallene med dagens tall, finner man enkelte slående – og nedslående – utviklingstrekk.

– Problemet er selve styringsprosessen og at målene utvannes gang på gang. I utgangspunktet ville man halvere antall underernærte mennesker i verden i løpet av 19 år, men snart snakket man om å halvere andelen målt i prosent heller enn å halvere antall mennesker som sulter, sier han.

Han påkaller derfor en etisk motivert støtte, som i sitt vesen ikke låter helt ulikt filosofen Immanuel Kants moralske imperativ.

– Det vi må gjøre er å forplikte oss til ett mål og holde dette konstant. Ikke stadig endre måltallene sånn at sluttresultatet blir lettere å nå. Det som trengs er mer ærlighet i prosessen.

Han ser mange hindere på veien i kampen mot fattigdommen og er kritisk til FNs og de frivillige organisasjonenes rolle.

– Det er dypt urovekkende at byråkrater i internasjonale organisasjoner, som skal tjene verdens innbyggere, deltar i denne formen for kosmetisk manipulering med tall, sier Pogge harmdirrende. – Om ikke annet så kunne man være ærlig og innrømme at man ikke når tallene fra Roma.

Fra passiv til aktiv

Så hvor skal vi begynne for å gi kloden nye muligheter?

– Vi må gjøre noe aktivt, utbasunerer han før han spør. – Hvor befinner du deg og hvordan påvirker dette hva du kan gjøre?

Som borger av et av verdens rike land vil Pogge selv jobbe for å endre politikken i Vesten, og ikke minst argumentere for en bedre utviklingshjelp i fremtiden. Samtidig er Pogge sørgelig klar over at gode dyder alene ikke er nok.

Han mener at mye av dagens u-hjelp er lite effektiv. Ofte leder hjelpen direkte til korrupsjon. Svært lite av hjelpen brukes på grunnleggende sosiale tjenester, så som mat, rent vann, bedre sanitære forhold, primærhelse og skolevesen. Mesteparten – så mye som 90 prosent – brukes på å tilfredsstille en mektig elite i fattige land.

Fattigdomsvennlige spilleregler

Samtidig ser han en fare i at rike land toer sine hender og sier at problemet ligger i den tredje verden. Pogge mener at enda viktigere enn bedre u-hjelp er det at reglene for global samhandel gjøres mer fattigdomsvennlige.

Her går utviklingen i feil retning, om man skal tro Pogge. Stadig flere av reglene som styrer økonomiske relasjoner som angår livene våre, blir flyttet opp på globalt nivå. Her er det svært lite etterrettelighet og null demokrati. Jo viktigere disse reglene blir, jo mindre er sjansen for at fattige folk eller for den saks skyld vanlige vestlige borgere kan påvirke debatten.

Hadde det vært en løsning å bringe mer makt tilbake på lokalplanet?

– Det ville vært vidunderlig om mer makt ble brakt tilbake på lokalt eller nasjonalt nivå, sier han begeistret før han heller malurt i eget beger. – Men jeg tror det er lite realistisk. Globaliseringen er blitt gjort på en så snedig måte at det er vanskelig å snu prosessene.

God helse er nøkkelen

Et globalt parlament, slik enkelte har foreslått, finner han urealistisk. Han vil heller jobbe for å demokratisere de globale institusjonene og slik jobbe innenfor et system mange av hans meningsfeller er kritisk til.

– Ett av mine initiativ er større åpenhet. Ved å stille klare betingelser ved inngåelse av internasjonale avtaler kan det gjøres en konsekvensanalyse av hvilken effekt nye tiltak vil ha på verdens fattigste.

Et annet Pogge-initiativ er det globale helsefondet Health Impact Fund (HIF). Hvorfor er helse et nøkkelområde i kampen mot global fattigdom?

– Fordi helse er noe ekte. Fattigdomstallene som slenges rundt er så fabrikkerte. Helse derimot kan måles veldig konkret og kan ikke uten videre manipuleres på samme måte. Det samme gjelder antall underernærte, sier Pogge og peker på at den blodige uretten er så iøynefallende i helsesektoren.

I 1994 fikk rike land vedtatt TRIPS-avtalen om intellektuell eiendomsrett, som bl.a. sikret strengere globale patentordninger. Avtalen var sponset av fire næringer – film-, data-, landbruks- og legemiddelindustrien. Gjennom denne ble bedrifter i fattige land fratatt muligheten til å produsere billige surrogatmedisiner for sin lokale befolkning.

– Denne innblandingen i det frie markedet er en grov urett som har ført til at store korporasjoner via vestlige regjeringer nå kan gå inn og vri om armen på regjeringer i fattige land, sier Pogge.

Clintons tvilsomme rolle

I bresjen for strengere patent på vestlige premisser stod USAs tidligere president, Bill Clinton.

– Bill Clinton slapp svært billig fra sin tid som president. I motsetning til Bush var det lite som heftet ved ham. Han tok svært mange skadelige avgjørelser i sin presidenttid, mens han nå seiler rundt i verden og promoterer sin Clinton Foundation og presenterer seg selv som en forsvarer av de fattige, sier Pogge.

– Samtidig var hans støtte til TRIPS en medisinsk katastrofe. Han fratok hundrevis av millioner av mennesker i land som India tilgang på billig medisin. Det er nesten ikke til å fatte!

Dette understreker ifølge Pogge poenget om at helse er nøkkelen til å utrydde klodens fattigdom. Og han mener hver enkelt av oss må spille en rolle.

– I ditt navn har din regjering vært del av en vestlig koalisjon som har presset verdens fattige nasjoner til å styrke den intellektuelle eiendomsretten på en sånn måte at fattige mennesker systematisk er blitt fratatt tilgang til billig medisin. Det må vi gjøre noe med, slår Thomas Pogge fast.

Sagt om Pogge

«Thomas Pogge er en svært anerkjent politisk filosof som har gitt betydelige bidrag til teorier om global rettferdighet.  Nå forsøker han også å bidra i praksis med the Health Impact Fund.»

Ole Frithjof Norheim, professor ved senter for internasjonal helse, UiB

«Pogges arbeid fokuserer på det moralske ansvaret til borgere av rike land og internasjonale organisasjoner i en tid med økende velstand men stadig mer ujevn fordeling.»

Alberto Cimadamore, daglig leder av CROP, UiB Global

«Pogge er radikal og flink til å få gehør når det gjelder å formulere løsninger innenfor dagens rammer skapt av globaliseringen. Det gjør ham verdifull i floraen av alle de som arbeider for å løse klodens fattigdomsproblemer.»

Johanne Helene Iversen, UiB-representant for Universities Allied for Essential Medicines (UAEM)

Denne artikkelen ble først trykt i Hubro nr. 1/2012. Du kan lese hele bladet her.