Hjem
Aktuelt
Faglig-pedagogisk dag

Antimaterie med et smell

Nylig ble det oppdaget at tordenvær slynger antimaterie ut i rommet. På faglig-pedagogisk dag snakket romfysikkgruppen ved UiB om gammaglimt og antimaterie.

Hovedinnhold

Antimaterie er kanskje mest kjent for å fungere som masseødeleggelsesvåpen og plotelement i thrillerne til Dan Brown, eller energikilder i science fiction-serier som Star Trek. Men nå viser det seg at antimaterie slynges ut av skyene under tordenvær, bokstavelig talt rett over hodene våre.

NASAs romteleskop FERMI oppdaget tidligere i år at positroner – motsatsen til elektroner – oppstod i tordenvær i forbindelse med gammastråler som sendes ut i rommet når det lyner på jorden. Romfysikkgruppen ved Universitetet i Bergen har lenge forsket på disse gammaglimtene, og jobber med å konstruere en atmosfærisk lynmåler som skal brukes i ASIM-prosjektet (Atmosphere Space Interaction Monitor) til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Farlig i store mengder

– Vi har visst at det oppstår antimaterie i forbindelse med gammaglimt, og har hatt det inne i våre simuleringer. Men at en stor del av det slipper ut av atmosfæren, det er en overraskelse, forteller stipendiat Thomas Gjesteland i romfysikkgruppen på Institutt for fysikk og teknologi.

Han forteller at thrillerverdenenes antimaterie ikke er langt fra sannheten:

– Antimaterie er farlig i store mengder. Har du et gram kan du sprenge mye. I små mengder kan den brukes i PET-scannere. Men hovedproblemet er at det ikke finnes noen teknologi som kan lagre store mengder av den. Så fort antimaterie kommer i kontakt med materie, blir den utslettet og blir til gammaglimt. Om vi kunne lagre den ville vi hatt en kjempefin energiressurs, sier han.

Må være rask nok

Romfysikkgruppen arbeider nå med å lage en gammadetektor som skal sendes opp i rommet i 2014. På mange måter er den lik instrumentene til NASA, som oppdaget antimaterien fra gammaglimtene. Men UiB-versjonen skal bli raskere.

– Hovedutfordringen er at fotonene kommer så kjapt. Det å designe en detektor som måler alle fotonene som kommer på under ett millisekund er en utfordring, sier Gjesteland.

Romteleskopet til NASA er laget for å fange opp gammaglimt som har sitt opphav i verdensrommet, og trenger derfor ikke være så raskt.

Stadig ny kunnskap

Fredag 4. februar skal Gjesteland snakke om fenomener som jordiske gammaglimt og lyn i øvre atmosfære, og ikke minst hvordan antimaterie oppstår i lyn.

– Da jeg startet på dette feltet for fem-seks år siden, visste man nesten ingenting. Jeg har fått være med på en ganske stor utvikling. Den gangen trodde man at gammaglimtene oppstod i den øvre atmosfæren, men nå begynner vi å bli sikre på at det skjer lokalt i tordenskyene, forteller han.

Foredraget til Thomas Gjesteland har fått tittelen ”Jordiske gammaglimt og lyn i den øvre atmosfære”, og blir holdt i auditorium 2 i jussbygget klokken 9.15-10 fredag 4. februar.

Samme dag blir det holdt foredrag fra alle fakulteter rundt på Universitetet. Faglig-pedagogisk dag ble arrangert for første gang ved UiB i 1991, og er en mulighet for lærere fra hele Vestlandet til å få med seg forskningsbasert kunnskap. Flesteparten av arrangementene foregår på Sydneshaugen skole og i jussbygget, og programmet finner du her.

Universitetet foreventer at mer enn 1700 lærere vil delta i år.