Hjem
Aktuelt
Sentre for fremragende forskning

Vil redde mor og barn

SFF-kandidaten Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health skal bidra til å forbedre mødre og barns helse ved å studere effekten av helsetiltak i lavinntektsland.

Av 3.2 millioner barn som dør i løpet av første levemåned i lav- og...
Av 3.2 millioner barn som dør i løpet av første levemåned i lav- og mellominntektsland, dør 75 prosent i første leveuke. Det første døgnet har den høyeste risikoen, disse dødsfallene har ofte nær sammenheng med fødselskomplikasjoner. Institusjonsfødsler og rask tilgang på tilstrekkelig kvalifiserte helsearbeidere ved hjemmefødsler er ofte avgjørende.
Foto/ill.:
Colourbox

Hvert år dør rundt 8 millioner barn før de er fem år i lav- og mellominntektsland (LML). Det er som om Sveriges befolkning forsvant hvert eneste år. Rundt 40 prosent dør i løpet av første levemåned.

I tillegg forekommer det nær tre millioner dødfødsler årlig, hvorav nesten halvparten under selve fødselen.  Hvert år dør nesten 300,000 kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel. Livsløpsrisikoen for mødredød er i noen afrikanske land 200 ganger større enn i Norge.

Les om alle UiBs SFF-kandidater.

– Disse mødre- og barnedødsfallene er bare toppen av et isfjell. De fleste kvinner og barn overlever de alvorlige tilstandene som dreper noen, men de kan merkes for livet, sier professor Halvor Sommerfelt ved Senter for internasjonal helse.

Sommerfelt er leder for SFF-kandidaten “Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health” (CISMAC).

Enkle midler

Mange av disse sykdommene og fødselskomplikasjonene kunne vært unngått med relativt enkle midler, ifølge Sommerfelt.

Han påpeker at jordmødres innsats og det gode samarbeidet mellom jordmødre og fødselsleger bidro sterkt til å bedre mor og barns overlevelsessjanser i Norge og Sverige tidlig på 1900-tallet.

– Tilsvarende tiltak kan ha meget gunstig effekt i dagens LML. Men mange spørsmål gjenstår når det gjelder hvordan det er best å gjennomføre slike tiltak, særlig der det er stor mangel på kvalifisert helsepersonell.

Intervensjon

CISMAC skal drive såkalte intervensjonsstudier, det vil si studier som måler effekten av ulike tiltak. Et vaksinasjonsprogram, et program for å gi stipend til jenter for å bedre deres mulighet til skolegang, et annet for å øke andelen av kvinner som får besøk av en helsearbeider innen ett døgn etter fødselen, er alle eksempler på intervensjoner CISMAC ønsker å måle effekten av.

Gruppen har planlagt og budsjettert for 12 prosjekter i Asia og Afrika.

HIV og barn

I en klassisk vaksinestudie deler man en gruppe barn i to. Barna i den ene gruppen blir vaksinert, de andre får ingenting eller placebo. Så følger man barna opp for å måle i hvilken grad vaksinen reduserer forekomsten av sykdom.

– Etter at det er fastslått at en vaksine er effektiv, gjenstår det imidlertid mange spørsmål. Blant annet hvordan den best kan gis til dem som trenger den mest, sier Sommerfelt.

For eksempel vil CISMAC gi tuberkulosevaksine (BCG) til barn av mødre som har HIV infeksjon, men som selv ikke er infisert.  Det kan være at disse barna, som kan vise tegn til immunsvikt, ikke får den ønskede aktiveringen av immunforsvaret når vaksinen gis umiddelbart etter at de er født. Men det kan også tenkes at man ved å utsette vaksinering ikke rekker å beskytte dem mot viktige infeksjonssykdommer de første levemånedene.

– Vi ønsker å finne ut om det er en fordel for disse barna å få vaksinen så raskt som mulig etter at de er født, eller om det svarer seg å vente noen uker.

Stipend mot abort

CISMAC skal ikke bare drive studier av klassiske helsetiltak som vaksinasjon. Et av de planlagte prosjektene går ut på å gi stipend til unge kvinner i Zambia for at de skal kunne gjennomføre skolegangen. Målet er ikke bare bedre utdanningsnivå, men også å øke gjennomsnittsalderen for deres første graviditet. Forskerne regner med at dette vil redusere forekomsten av fødselskomplikasjoner.

– Abort er en av de viktigste årsakene til mødredødsfall i LML. Svært unge kvinner aborterer oftere enn de som føder når de er i 20-årene, og det er ofte vanskelig å vite om dette er induserte eller spontane aborter, sier Sommerfelt.

Færre tenåringsgraviditeter gir ikke bare lavere aborttall, men også lavere risiko for prematur fødsel og bedre helse for mor og barn. Prematur fødsel er assosiert med dødfødsler og dødsfall i første leveuke.

– Dette er et prosjekt som vil kunne vise hvor tett mødre- og barnehelse henger sammen, samtidig som det kan bidra til at kvinners utdanning blir integrert med andre viktige helsefremmende tiltak, sier Sommerfelt.

Malaria og dødfødsler

I et annet av senterets planlagte prosjekter skal forskerne undersøke effekten av tiltak for å øke bruken av myggnett og innsektsmidler til sprøyting av innervegger.

– Vi vil kunne måle i hvilken grad myggnetting og innendørssprøyting kan redusere forekomsten av malaria i svangerskapet, og om dette reduserer risikoen for forstadier til svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og blødninger etter fødselen. Denne studien er et nok et eksempel på hvordan man kan integrere tiltak for å bedre både mors og barns helse.

I en tidligere studie i Uganda viste forskere bak CISMAC at alle tilfellene av dødfødsler og dødsfall i første leveuke forekom blant mødre som ikke brukte myggnett. Malaria gir blodmangel og kan øke risikoen for blødning etter fødselen. Det er også mulig at malaria øker risikoen for svangerskapsforgiftning.