Hjem
Aktuelt
Internasjonalisering

– Viktig å komme andre i møte

Morgendagens næringsliv krever både språk- og kulturforståelse ut over engelsk. UiB er medarrangør av Internasjonaliseringskonferansen 2012.

Bonsaitreet er for mange et symbol på japansk kultur. Om man ikke kjenner...
Bonsaitreet er for mange et symbol på japansk kultur. Om man ikke kjenner kulturen, forstår man heller ikke bakgrunnen for avgjørelsene som tas, mener førstelektor i japansk, Benedicte Irgens
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Det holder ikke lenger å ha gode produkter for å lykkes i det internasjonale næringslivet. Å forstå kulturelle, samfunnsmessige og språklige forskjeller er vel så viktig.

Det mener viserektor for utdanning ved UiB, Kuvvet Atakan. I mars deltar han på Internasjonaliseringskonferansen i Oslo, hvor temaet er kobingen mellom internasjonalisering av høyere utdanning og arbeidslivet.

– Norge har tradisjonelt samarbeidet mest med EU og Nord-Amerika. De gode relasjonene har blitt utviklet fordi de språklige, kulturelle og samfunnsmessige sidene ved samarbeidet har vært i fokus gjennom århundrer, sier Atakan.

Men ting er i endring. I innlegget sitt på Internasjonaliseringskonferansen vil han legge vekt på globale utviklingstrender, og hvilke språk som blir viktige i fremtiden. Han nevner at BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) representerer en økonomisk realitet som kan gjøre de respektive språkene like viktige som engelsk, spransk, fransk eller tysk.

Språk ikke nok

– Språk er mer enn grammatikk og vokabular. Om du skal forholde deg på engelsk til mennesker fra en relativt fjern kultur, er det mye i kommunikasjonen som blir rar. Du forstår ikke hva som ligger bak avgjørelsene de tar, sier Benedicte Irgens.

Irgens er førstelektor og koordinerer japan-studiene ved UiB. Hun skal snakke på Internasjonaliseringskonferansen om nettopp betydningen av norsk-japansk samarbeid.

– Det finnes ikke ett enkelt språk som fungerer som fellesspråk for alle. Vi må huske at å lære engelsk er en mye tyngre prosess for japanere og kinesere enn for oss. Det å lære øst-asiatiske språk er å komme disse samfunnene mer i møte, sier hun.

Følger interessen

Men det er ikke nødvendigvis slik at studentene som velger japansk har internasjonalt næringsliv i tankene. En slik målretting er mer tydelig blant studentene som søker seg til kinesisk, ifølge Irgens.

– Mitt inntrykk er at de som kommer for å studere japansk gjør det av egen interesse. De følger sin egen nysgjerrighet, og tenker nok ikke så mye om hva slags jobb de kan få i fremtiden.

Hun tror de siste årenes store økning i søknader til japanskfaget har sammenheng med at studentene har møtt japansk populærkultur gjennom filmer og internett, og blitt nysgjerrige på en annen populærkultur enn den vestlige.

– Japansk er også det fjerde mest brukte språket på internett, etter engelsk, kinesisk og spansk, sier Irgens.