Hjem
Aktuelt
Universitetsliv

Dette er Dag Rune Olsen

Universitetet i Bergens nye rektor forteller om digital utdanning, satsing på klima og fornybar energi – og om fluefiske.

Dag Rune Olsen er ny rektor ved Universitetet i Bergen. Han starter i jobben...
Dag Rune Olsen er ny rektor ved Universitetet i Bergen. Han starter i jobben 1. august 2013.
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Hovedinnhold

Hvordan vil studenter, forskere og ansatte ved UiB merke at de har fått ny rektor?
Det første jeg håper de vil merke er at jeg vil være synlig blant alle grupper. Rektoratet ønsker å være lydhøre og lede gjennom dialog. Når det gjelder studenter, skal vi sørge for fortgang i muligheten for bruk av digitale verktøy i undervisningen og på eksamen. De vitenskapelig ansatte vil merke at vi i løpet av høsten forsøker å posisjonere oss mot EUs neste rammeverk Horizon 2020. Både vitenskapelig og administrativt ansatte vil merke at vi ønsker å sette i gang lederutvikling og gjennomføre forenkling av rutiner.

Hvordan vil du jobbe videre med å utvikle kvaliteten på forskningen og utdanningen ved UiB?
Vår jobb er å  legge til rette for at forskere og undervisere kan levere høy kvalitet. Det vil si at vi må sikre nødvendige rammebetingelser slik som tid, ressurser, infrastruktur og organisering. Vi vil også sette utdannings- og forskningskvalitet på agendaen ved ledermøter på alle nivå.

Når det gjelder utdanning ønsker vi blant annet å starte en mentorordning der studenter følges opp tettere av vitenskapelige ansatte. Dette er ressurskrevende og kan ikke gjennomføres på alle fakulteter etter samme mal. Det samme gjelder hvordan vi trekker studenter inn i forskning. Vi kommer til å etablere et pedagogisk etter- og videreutdanningstilbud til våre lærere, ikke minst med henblikk på nye undervisnings- og læringsformer slik som bruk av digitale verktøy. Samtidig ønsker vi å styrke utdanningsledelse.

Du har ledet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet siden 2010. Hva mener du er det viktigste du har bidratt med som dekan, og er det noen av disse bidragene du vil videreføre i rektorstillingen?
Jeg tror at jeg har hatt viss suksess med å styrke relasjonene til randsonen og andre samarbeidsinstitusjoner. Tverrfaglighet og lederopplæring på instituttledernivå, ikke minst lederopplæring av unge forskere og undervisningsledelse mener jeg også vi har lyktes rimelig godt med  Lederopplæring er noe jeg vil videreføre på universitetsnivå for å styrke kvaliteten, men også for å øke trivselen til de ansatte.

UiBs satsningsområder har vært utviklingsforskning og marin forskning. Har det nye rektoratet tenkt på andre områder?
Ja, vi ønsker klima og fornybar energi som det tredje satsningsområdet. Klimaforskningen ved UiB holder et meget høyt nivå, men har hatt sin hovedtyngde i naturvitenskapelig forskning. Klimaproblematikken er imidlertid en global utfordring som krever forskning fra andre fagområder som juss, samfunnsfag og humaniora. Klima er, som de andre satsningsområdene, et godt område for tverrfaglig samarbeid. Vi ser for oss gode muligheter for å tilslag på Horizon 2020 for de tverrfaglige satsningsområdene.

Hvordan vil du gå frem for å gjøre UiBs satsningsområder mer synlige internasjonalt?
Vår forskning på disse områdene er allerede internasjonalt anerkjent og godt synlig. Vi har bestemt at disse tverrfaglige satsningene skal ledes av en «direktør» med tung vitenskapelig kompetanse og som også vil være ansvarlig for profilering i internasjonale fora, koordinere samarbeid med tilsvarende internasjonale satsninger og søke eksterne forskningsmidler.

Når vi er såpass store som vi er, så er det bare en måte å bli bedre på. Det er å ha flere samarbeidsrelasjoner med forskningsinstitusjoner og utdanningsinstitusjoner i utlandet på høyt internasjonalt nivå.

Hva vil du gjøre med UiBs internasjonale utdanningstilbud?
Når det gjelder utdanningssamarbeid, så er jeg opptatt av at vi skal få kvotestudenter. Vi har jo mange studenter som kommer hit på ph.d.-nivå. Det er utmerket.

Men hvis vi skal bli et virkelig internasjonalt universitet, skal vi også ta i mot en god del studenter på bachelor- og masternivå. Internasjonale studenter er selve kjennetegnet på et internasjonalt universitetet.

Hva vil dere gjøre for å få flere UiB-studenter til å reise ut?

Det er et godt spørsmål. Målsetningen er at flere studenter skal ta ett eller flere semestre ved et av våre samarbeidende universiteter i utlandet. Jeg tror det er viktig at studentene våre – og potensielle studenter – i større grad får informasjon om nytten av et slikt opphold og hvor flott det har vært å studere i utlandet. Det er også ønskelig at mastergradsstudenter og ph.d.-studenter utfører deler av forskningsarbeidet sitt ved utenlandske institusjoner i større grad. Det styrker også vårt samarbeid og oss som internasjonalt universitet.

Du har og har hatt en rekke internasjonale verv. Hvordan kan du dra nytte av denne erfaringen for å fremme UiB internasjonalt?Det å jobbe internasjonalt i komiteer, i styrer og råd, er helt avgjørende for å forstå hvordan det internasjonale forskningsmiljøet er skrudd sammen. Jeg tror at slik erfaring vil gjøre det veldig mye lettere å arbeide internasjonalt.

Det er ikke bare akademiske ledere vi skal ha et forhold til, men også politikere, diplomater og internasjonale næringslivsleder, og det har jeg erfaring med.

Hvordan vil du bruke denne erfaringen med å fremme UiBs internasjonale profil?
Det handler vel om å snakke med forskere og universitetsledere, men også internasjonale beslutningstakere om hvor viktig og relevant UiB er også for deres virksomhet.

Det handler om å profilere UiB ved enhver tenkelig anledning og ha det nærmest som en ryggmargsrefleks.

Hvordan vil dere utvikle breddeuniversitetet?
Det er helt avgjørende at noen tar ansvaret for å opprettholde breddeuniversitet i Norge. Jeg tror at Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen i fremtiden vil ha et særskilt ansvar for nettopp dette.

Det er viktig at vi har forskning som faller sammen med utdanningstilbudet vårt og at denne holder høy kvalitet. Universitetet er dessuten en kulturaktør som fyller flere av de behovene som samfunnet etterspør. Det er viktig å ta vare på småfag for å styrke kulturnasjonen.

Bredde er dessuten en forutsetning for kvalitet i spiss. Vi vil i større grad enn tidligere spille på bredden for å styrke de tverrfaglige programmene våre.

Hva vil det nye rektoratet gjøre for små utrydningstruede HF-fag?
Det arbeides med en nasjonal HF-strategi i regi av det nasjonale fakultetsmøtet for HF-fag. Når denne er klar ønsker vi en tett dialog med den nye HF-dekanen Margareth Hagen om hvordan denne bør iverksettes ved UiB og hvordan universitetsledelsen kan bidra i denne prosessen.

Hvordan skal UiB samhandle med samfunnslivet på Vestlandet?
Når det gjelder kunnskapsinstitusjoner vil vi ha en løpende dialog. Vi ønsker å samarbeide om kurs, fellesgrader, forskning og sambruk av ressursene. Vi ønsker også flere forskningsnettverk og -klynger med ulike institusjoner som for eksempel Havforskningsinstituttet, CMI, CMR og NHH. Dette vil styrke Vestlandet som kunnskapsregion og gjøre regionen sterkere og mer synlig internasjonalt.

Når det gjelder næringslivet, vil vi fokusere på kunnskapsintensivt næringsliv som driver forskning selv, blant annet gjennom SFI-ordningen. Det er viktig at samarbeid med næringslivet er tuftet på kjørereglene for forskning og som ivaretar universitetets uavhengighet og egenart. Samarbeidene må også være langsiktige og ikke basert på quick fix-løsninger. Vi driver heller ikke med oppdragsforskning.

Hva håper du dette vil gjøre med Vestlandet?
Vi håper at Vestlandet kan få en større kunnskapsmessig rolle, både nasjonalt og internasjonalt. Vi vil få et rikere og mer variert tilbud i utdanningen. Ikke minst vil et større regionalt samarbeid styrke forskningen og i enda større grad posisjonere oss mot de store forskningsinstitusjonene internasjonalt.

Det hadde også vært hyggelig dersom vi kunne få enda flere søkere til våre studier og at vi får beholde flere av de studentene som i dag flytter til Trondheim.

Hvordan vil dere videreutvikle Christiekonferansen?
Christiekonferansen har tjent UiB i betydelig grad. Uten at vi har tatt noen beslutning enda, vil vi vurdere å utvide konferansen i retning av en Christiefestival.

Hvordan vil dere jobbe for at UiB bli et grønnere universitet?
Jeg mener at mye er gjort allerede når det gjelder energisparing og andre miljøtiltak som oppfordring til å sykle til jobb og bedre tilgang til dusj. Vi skal fortsette linjen som allerede er lagt. En rekke av de gamle byggene ved UiB har et vedlikeholdsetterslep og lever ikke opp til dagens energistandard. Jeg tror det er der vi har mest å hente miljømessig sett.

Hvordan vil dere jobbe opp mot problematikken knyttet til Nygårdsparken?
Vår rolle er å være kravstore naboer til parken. Vi må være kravstore i dialog med politiet og kommunen. De politiske myndigheter må levere mer enn bare valgkampretorikk. Men det  nytter ikke at politiet alene sprenger salgsapparatet, dette løser ikke rusproblematikken. Vi vil stille til rådighet den kunnskapen universitetet har om rusomsorg. I tillegg vil vi ta tilbake parken med ulike arrangementer.

Hvordan vil dere jobbe for at UiB skal være et tryggere universitet?
Hovedutfordringen er vold og rus i området rundt Nygårdsparken. Det viktigste for tryggheten er å ta utgangspunkt i denne parkproblematikken. UiB har god HMS-virksomhet ellers.

Hvordan vil du beskrive deg selv som person?
Godt humør, entusiastisk og rimelig stor arbeidskapasitet. Jeg synes det er morsomt å snakke med folk; særlig den variasjonen og innsikten som finnes ved universitetet setter jeg stor pris på. Å få lov til å komme i kontakt med så mange på universitetet er et stort privilegium.

Bergen har i det hele tatt et lynne som passer mitt humør. Bergensere er mer utadvendte enn østlendinger. Her snakker jo folk med hverandre på bussen.

Har du noen interesser utenom akademia? 
Jeg er en tørrfluefiskeentusiast. Ved tørrfluefiske må man konsentrere seg hele tiden, samtidig som det er utrolig avslappende. Denne typen fiske er imidlertid noe av det dårligste for matauk, men det er ikke det det handler om.