Hjem
Aktuelt

- Vi kan ikke vende tilbake

Introduserte arter endrer verdens økosystemer. – Istedenfor å kjempe imot må vi heller akseptere den nye naturen, sa forfatter på UiBs sommerskole.

Emma Marris, journalist og forfatter av boken «Rambunctious Garden», holdt...
Emma Marris, journalist og forfatter av boken «Rambunctious Garden», holdt foredrag om verdens «nye» økosystemer hos Bergen Næringsråd
Foto/ill.:
Solrun Dregelid

Hovedinnhold

Det var i lokalene til Bergen Næringsråd Emma Marris, journalist og forfatter av boken «Rambuctious Garden», holdt foredrag om verdens «nye» økosystemer. Bergen Næringsråd sponser UiBs internasjonale sommerskole (BSRS) som varer i to uker. Se fullt program her.

- Vi kan ikke gå tilbake i tid. Mange av verdens økosystemer er totalt forandret av menneskene, men i svært mange tilfeller må vi bare akseptere at vi ikke kan reversere endringene, sa Marris.

Naturen finner ut av det selv

Hun viste til flere eksempler. I Hawaii, hvor folk fra hele jordkloden har tatt med seg planter og dyr, er regnskogen en salig blanding av trær og planter fra de fleste verdenshjørner. Mye ressurser har blitt brukt på å fjerne de introduserte artene. Resultatet har vært at nesten ingen planter har stått igjen fordi de introduserte artene utgjør majoriteten av plantene på øyen. Dessuten har de introduserte artene vokst tilbake i rekordfart.

- Naturen er svært tilpasningsdyktig. Den vet bedre enn oss mennesker hvordan den skal tilpasse seg klimaendringene. Regnskogen i Hawaii er et eksempel på ny natur vi heller må akseptere enn prøve å endre, sa Marris.

Introdusert skilpadde er nyttedyr

Hun peker på at det er viktig å gjøre grundige undersøkelser av hvilken skade introduserte arter gjør på den eksisterende naturen før man tar grep.

- Velter de introduserte artene hele økosystemet mener jeg man bør prøve å intervenere, men i de tilfellene de introduserte artene ikke gjør noen reell skade bør vi la dem være i fred, sa Marris.

Hun viste til nok et eksempel fra Hawaii, den kinesiske «Soft shell»-skilpadden. Denne ble introdusert til Hawaii fordi den er regnet som en delikatesse hos kineserne. Før de visste ord av det var delikatessen over alt på Hawaii. Myndighetene prøvde å fjerne den, uten hell. Siden har studier vist at skilpadden faktisk er et nyttedyr fordi den bare spiser andre introduserte arter.

Må slutte å lengte etter barndommen

- Den største utfordringen mot «ny» natur er vår emosjonelle holdning. Vi ønsker å beholde artene vi kjente til da vi var barn. Vi må legge fra oss denne holdningen og heller prøve å føle glede over ukjente og nye økosystem, sa Marris.

Bjørn Arild Hatteland, post-doktor ved Ecological & Environmental Change Research Group ved UiB, er enig med Marris at det er vanskelig å «vende tilbake». Han mener derfor alle ressurser må settes inn på å forebygge at arter sprer seg til steder de ikke hører hjemme naturlig.

- Vi har altfor mange tilfeller der introduserte arter har blitt pest og en plage. Brunsneglen her i Norge er et godt eksempel. Et annet eksempel er kaninen i Australia. Det er svært vanskelig å stoppe forandringene når de alt har skjedd, derfor må vi forsøke å forebygge at de skjer, sier han.

Sterke næringsinteresser

Hatteland mener det bør informeres bedre, både til bedrifter og folk flest, om konsekvensene det kan ha for naturen når arter flyttes på.

- Å sette ut fisk er populært, men svært få tenker gjennom konsekvensene for økologien før de gjør dette. Næringsinteresser styrer også for mye. Nå importeres det for eksempel humler fra Nederland og Belgia til Norge til å bestøve tomatplanter. Her gjør vi et lite eksperiment med naturen. Det kan hende det vil ha konsekvenser for de naturlige humlebestandene våre, sier Hatteland.