Hjem
Aktuelt
BERGEN SUMMER RESEARCH SCHOOL 2013

Fattigdom: sannheten bak tallene

Filosofiprofessor Thomas Pogge satte kampen mot sult i et større perspektiv da han holdt åpningstalen på årets Bergen Summer Research School.

Thomas Pogge
ANTI-FATTIGDOMSKRIGEREN: Thomas Pogge holdt åpningstalen på BSRS 2013, hvor han snakket om at fattigdomstallene som FN og andre internasjonale organer presenterer ikke gjenspeiler den bunnløse fattigdommen som faktisk eksisterer i verden.
Foto/ill.:
Sverre Ole Drønen

Foran et publikum bestående av doktorgradsstudenter og fremragende forskere fra hele verden, brukte Thomas Pogge den første såkalte key noten på Bergen Summer Research School 2013 (BSRS) til å drøfte hvordan det internasjonale storsamfunnet har brukt kosmetiske virkemidler for å takle fattigdomsproblemet.

– Det er mye lettere å bekjempe sult enn det var å vinne den andre verdenskrig, som kostet verdens land rundt halvparten av brutto nasjonalprodukt på den tiden. Det å bekjempe fattigdom for evig og alltid vil kun utgjøre to prosent av verdens nåværende brutto nasjonalprodukt, sa filosofiprofessoren

Les mer om BSRS 2013 her. Hvis du er på Twitter, så foreslås bruk av følgende hash tags: #BSRS2013 og/eller #BergenSummerResearchSchool.

Tysk-fødte Thomas Pogge er filosofiprofessor på amerikanske Yale University og er også leder for fagkomiteen til Bergen-baserte Comparative Research Programme on Poverty (CROP), som nylig feiret 20 år. (Les et intervju på engelsk med CROP-direktør Alberto Cimadamore.)

Fattigdommen øker

Selv om forslagene til Pogge er høyst gjennomførbare, er det lite som tyder på at verdens politiske ledere vil handle. Pogge viste også at situasjonen for verdens fattigste er langt verre enn mange av oss er klar over.

Siden 1996 har Verdensbanken og FNs matvareprogram hatt som mål å redusere sult i verden med 50 prosent innen 2015. Men siden de satte målene har organisasjonene endret noen detaljer for målene de har satt, ved å endre grunnlinjen for målene for reduksjon av fattigdom og den internasjonale fattigdomsgrensen.

Pogge brukte som eksempel at det opprinnelige målet var å halvere antall sultende. Siden ble dette målet endret, slik at målet ble å redusere andelen av sultende med halvparten. I praksis betyr dette at en økning i antall sultende mennesker fortsatt kunne telle som en reduksjon, så lenge andel sultende utgjør en mindre prosentandel av verdens befolkning enn det man hadde på starttidspunktet.

Definisjonen av sult

Filosofiprofessoren tok også et oppgjør med definisjonen av sult, som er basert på inntak av kalorier og ikke på ernæringsmessig underskudd. Han demonstrerte hvordan alt dette viser at tallmaterialet brukt for å beregne fattigdomsgrensen er problematisk.

Om man bruker 1985-tall tilsvarte fattigdomsgrensen mellom 1990–2000 1,02 amerikanske dollar (USD), noe som tilsvarer 2,20 i dag om man justerer for inflasjon. Men den faktiske fattigdomsgrensen i dag er satt til USD 1,25 (1985-tall), noe som rent faktisk representerer USD 1,48 i dag.

– Dersom den internasjonale fattigdomsgrensen hadde blitt holdt på et stabilt nivå, ville vi sett at vi ikke gjør fremskritt men tvert imot har flere fattige i dag enn før, mener Pogge.

Fra ord til handling

Fattigdomsforskeren presenterte fire hovedting vi kunne lære av den internasjonale kampen mot sult.

– Mål og metoder må defineres på forhånd – og være nøyaktige og konsistente. Det å overvåke resultater må overlates til upartiske eksperter, mente Pogge før han formante verdens ledere til å handle.

– Vi må bevege oss bort fra en virkelighetsfjern ønskeliste og hefte et bestemt ansvar hos kompetente aktører. Utviklingshjelp alene er utilstrekkelig for å kompensere for de kraftige sentrifugale tendensene i verdensøkonomien.

Les også et lengre intervju med Thomas Pogge fra UiBs magasin Hubro.