Hjem
Aktuelt
News

Fiskeslo kan bli medisin

Gener i organismer 2350 meter under havoverflaten kan redde liv i fremtiden. På Christiekonferansen presenterer forskere hvordan de har funnet disse organismene.

De unike genene til de mikrobielle mattene på 2350 meters dyp kan brukes som...
De unike genene til de mikrobielle mattene på 2350 meters dyp kan brukes som grunnlag til å lage medisin.

Les mer om Christiekonferansen her.

Fiskeslo, eller marint restråstoff, som den marine industrien selv foretrekker å kalle det, utgjør omtrent halvparten av fisken. I Norge «produseres» det 750 000 tonn restråstoff årlig. Litt over halvparten blir utnyttet til å lage blant annet fór til gris, katt og hund. Resten blir kastet på havet.

Nå har oppdagelser ved Senter for Geobiologi (CGB), UiB, gjort at restråstoffet i fremtiden kan bli til både medisiner og plast. Kort fortalt har CGB funnet organismer med unike gener. Disse genene ønsker forskerne å benytte til å lage enzymer som kan omdanne restavfallet til såkalte peptoner. Peptoner, som er et slags protein, brukes av bioteknologiselskap til å lage medisiner som penicillin og insulin.

Ekstreme miljø

CGB har funnet de spesielle organismene, eller mikrobielle mattene, ved hjelp av bioprospektering i et område nord for Jan Mayen (se faktaboks). Dette området regnes som såkalt ekstremt - det har høy eller lav temperatur, høyt trykk, lite oksygen og/eller ekstreme pH-verdier. CGB vil ha en utstilling på Christiekonferansen der de forklarer hvordan de jobber i disse ekstreme miljøene.

- Vi har grunn til å tro at genene fra de mikrobielle mattene kan danne grunnlaget for de spesielle enzymene som trengs for å bryte ned det marine restråstoffet til peptoner. Dette henger blant annet sammen med at det genetiske materialet stammer fra et ekstremt miljø. Det gjør at også enzymet er aktivt under ekstreme forhold, sier Ida Helene Steen. Hun er forsker på Senter på Geobiologi og leder bioprospekteringen nord for Jan Mayen.

Den industrielle prosessen som skal til for å omforme restråstoff fra fisk til peptoner krever stabile enzymer som kan finnes i et ekstremt miljø.

- Peptoner finnes på markedet fra før, blant annet fra kjøtt-avfall og soya, men ikke fra fisk. Forskning viser at peptoner fra marine råvarer gir bedre bioteknologiske produkter enn peptoner fra kjøtt og soya. Vi er derfor veldig glade for at forskerne nærmer seg å finne et enzym som kan forbedre prosessen mot å lage peptoner fra marint råstoff, sier Kjartan Sandnes.

Han er utviklingssjef i selskapet Biomega på Sotra. Biomega har spesialisert seg på å omdanne restråstoff fra fisk til nye produkter.

Dykker ned til 2700 meter

Helt siden 2005, da CGB oppdaget dypmarine varme kilder nord for Jan Mayen, har forskerne drevet med bioprospektering i dette området. En mini-ubåt har dykket ned mellom 400 og 2700 meter under havoverflaten for å kartlegge og hente opp interessant genetisk materiale.

- Vi kartlegger biodiversiteten, det genetiske reservoaret og dermed det bioteknologiske potensialet. Dette er eksempel på grunnforskning som er essensiell for å komme frem til nye kommersielle produkter innenfor bioteknologi, sier Steen.

Fra genene UiB har valgt ut, produserer UNI-Research, ved Hans Kleivdal, enzymene. Til slutt skal enzymene testes hos Biomega. Målet er at dette skal gjøres innen 2017. Arbeidet inngår som del av et nytt nasjonalt forskningsrådprosjekt, NorzymeD.