Hjem
Aktuelt
Sosiale medier

Aldri helt privat

Å skille mellom den private og offentlige rollen i bruken av sosiale medier blir stadig vanskeligere. Tenker vi på hvem vi skriver til?

Det var blant spørsmålene Jill Walker Rettberg stilte studieveiledere fra hele landet på Det nasjonale studieadministrative seminaret i Bergen denne uken. Med 800 millioner brukere på Facebook har det etter hvert blitt en problemstilling for oss alle – og i enda større grad for de med både profesjonell og privat kommunikasjon over sosiale medier.

Professoren i digital kultur trakk i sitt foredrag fram eksempler på hvordan man  bruker mediene på en god måte, privat og i jobbsammenheng, men også hvordan man kan tabbe seg ut kraftig.

Feilslått spøk

Eksemplene er mange på offentlige personer som tror de uttaler seg privat helt til de ender opp på avisforsidene. Tidligere i år ble en varaordfører i Aure vraket som listetopp etter tilsynelatende rasistiske kommentarer i forbindelse med en Melodi Grand Prix-sending. ”Det var en spøk mellom meg og flere” var unnskyldningen, som ikke hindret at slengbemerkningene ble sitert opp og ned i riksdekkende media.

Forbudt i USA

Også forelesere, sensorer og veiledere må tenke seg om før de for eksempel uttaler seg om arbeidet sitt, påpekte Walker Rettberg. Det gjelder ikke bare dårlige vitser, men også i den daglige kommunikasjonen med folk fra arbeidsplassen.

”Venner” er et løst begrep på internett, og plutselig kan en studieveileder ha hele studentkullet på sin venneliste. På enkelte amerikanske skoler er det forbudt å være venn med sine studenter. Slik er det ikke her til lands, og da må man være tydelig på skillet mellom rollene.

Nivå på nivå

Privatlivet ditt kan deles i tre typer, mener Rettberg. Den første kategorien gjelder adgang –  at du kan forvente et skjermet privatliv i ditt eget fysiske rom. Den andre typen går på avgjørelser. Man har rett til å bestemme selv hva en skal gjøre med mye av livet sitt, som å ta abort her til lands. Til slutt har man rett til å styre over personlig informasjon. Å bli frastjålet informasjon er noe annet enn å bli frastjålet enn ipad, og det man deler med andre skal være bevisst.

På Facebook er det mange flere nivåer å holde styr på. Rettberg gikk med på at treåringens pottetrening kun var interessant for enkelte, at jobbrelaterte tema fenget en annen gruppe og at enkelte ting kunne deles med alle. Med mange ”venner” på vennelista blir det mye å holde styr på. Innstillingene for hvem som skal ha tilgang på hvilke deler av ditt liv er etter hvert blitt kompliserte, og ikke alltid like oversiktlige. Plutselig har en kommentar du postet på en annens side blitt offentlig for hele verden, selv om din egen ”vegg” er lukket og låst. Informasjon ment for noen få kan ende opp hos mange.

- Delta i samtalen

For studiekonsulentene i salen var en sentral problemstilling hvordan man kommuniserer effektivt og ryddig med studenter på sosiale medier. Flere av deltakerne lurte på om det var smart å drive veiledning gjennom disse kanalene.

Rettberg, som har skrevet bok om blogging, hadde hatt god nytte av sosiale medier i opplæring, men understreket at det måtte være en av flere kanaler, og at man ikke kunne låse ute de som ikke bruker sider som Facebook.

Det finnes også mindre personlige web-nettverk som LinkedIn, der alt som deles har med ditt profesjonelle liv å gjøre. Der er det enklere å unngå at man blir for ”kompis” med studenter man senere skal evaluere. Fallgruver til tross, foredragsholderen kom med oppfordring om å delta i samtalen og å være nysgjerrig på de nye mulighetene. Å ikke delta er å isolere seg, avsluttet Rettberg.