Hjem
Aktuelt
News

Utvikler fremtidens strålebehandling

Kraftigere stråling av svulster, med mindre bivirkninger, kan bli resultatet av metode forsket fram i ny doktorgrad ved UiB.

Strålebehandling av kreftsvulster er en komplisert affære. Man ønsker å fjerne svulsten med så kraftig skyts som mulig, men den er ikke det eneste i kroppen som blir bestrålet under behandling. Risikoen for å skade friske organ er tilstede, og bivirkningene kan i verste fall være dødelige. Derfor må strålingen av hver enkelt pasient planlegges nøye, og gis i daglige porsjoner fordelt over flere uker.

Denne prosessen har sjefsingeniør og medisinsk fysiker Liv Bolstad Hysing ved Haukelands Universitetssykehus forsket på å forbedre. I hennes arbeid, som ble til fullført doktorgrad tidligere i høst, har hun utviklet en metode for å gjøre presisjonen bedre ved å utnytte ny teknologi fullt ut. Slik kan dosen bli kraftigere og stråling av friskt vev minimeres.

Større dose

Dagens grense for størrelsen på dosene i strålebehandling er satt med sikkerhetshensyn.

- Vi gir ikke større dose enn at vi er sikker på at vi ikke får alvorlige bivirkninger. Men en del pasienter kommer igjen fordi de ikke er kurert. Ønsker man å gi de høyere dose så er dette en metode som gjør det praktisk mulig, sier Hysing. 

Organer ligger nemlig ikke stille i kroppen. De beveger seg stadig rundt, og når man skal stråle et nøye spesifisert område, kalt målvolum, gjentatte ganger er det umulig å sikre seg mot at friske organ også blir berørt. Tarmen er spesielt utsatt i behandling av pasienter med prostatakreft, som får stråling mot lymfeknuter i bekkenet, og det er dette organet Hysing har fokusert på i sitt arbeid.

Tidligere var dette en pasientgruppe som ikke fikk tilfredstillende behandling og slet med tarmbivirkninger etter endt strålebehandling. Med en avansert metode kalt intensitetsmodulert stråleterapi (IMRT) klarer man nå å gi en mer presis behandling - slik at for samme dose til svulsten, får pasientene lavere dose til tarmen og dermed færre bivirkninger. Da er det fristende å kunne øke dosenivået slik at flere pasienter blir kurert. For å kunne gjøre dette på en trygg måte, må en imidlertid ha kontroll på organbevegelsen hos hver enkelt pasient.

Organer i bevegelser

Når en pasient skal strålebehandles viser et CT-scan et team av leger, fysikere og stråleterapeuter konturene av svulsten og det omgivende friske vevet.  Men et enkelt CT-scan gir bare bilde av ett tidspunkt, og når pasienten skal få sin faktiske behandling kan organet ha flyttet på seg.

Hysings metode går ut på å ta flere CT-scan over en periode, for å se hvordan posisjonen til tarmen beveger seg fra dag til dag.  Denne informasjonen brukes til å lage et sannsynlighetskart som gjør strålingen sikrere og mer målrettet. Da kan man for eksempel stråle utsatte områder med svakere dose, mens områder der det ikke er fare for skade av organ kan få økt dose.

- Pasienter er veldig forskjellige. Hos noen beveger for eksempel tarmen seg mye, mens den ligger mest i ro hos andre. Dess flere CT-scan, dess mindre feilmargin. De fleste pasienter får veldig bra behandling, men om du ønsker høyere dose, eller for eksempel har en sykdom som gjør deg utsatt for tarmkomplikasjoner, så kan det ekstra arbeidet være verdt det for pasienten.

Fortsatt i fremtiden

Fordelene er åpenbare, men også ekstrakostnadene. Og sannsynlighetsmatrisen baserer seg på programvare som ikke er bredt tilgjengelig her til lands. Det kan altså gå en stund før metoden blir tatt i bruk.

- Å gjøre mer tilpasset behandling krever mer ressurser. Det er sånn det er med anvendt forskning, det ligger kanskje ti år foran i tid. Men det finnes interesse for dette, og på sikt kan det bidra til å gi bedre behandling, sier Hysing.

 

Fakta

Hysings prosjekt var et av de første prosjektene til MedViz, en tverrfaglig forskningsklynge i samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssjukehus og Christian Michelsen Research. MedViz har bidratt til å stimulere tverrfaglig samarbeid mellom det kliniske miljøet ved seksjon for Medisinsk Fysikk og bildebehandlingsgruppa ved UiB.