Hjem
Aktuelt
HUBRO

Fra alfabet til al-Jazeera

– Vi har rett til å vite hva som skjer i verden, og engelskkunnskaper er ikke nok. Studentene våre kan hjelpe, sier Shabo Talay, professor i arabisk

I tillegg til det arabiske skriftspråket lærer arabiskstudentene ved UiB den...
Arabiskstudentene ved UiB lærer den egyptiske dialekten til muntlig bruk.
Foto/ill.:
Colourbox

Det er ikke så ofte man hører barnesanger på høyere nivå i det norske utdanningssystemet, men fra undervisningsrommet i HF-bygget kommer tonene til «Fader Jakob» fra tretten studentmunner.

Ranna l-jarasu, ranna l-jarasu.Isma‘uu,
isma‘uu! Sawtuhu jamiilun,
lanuhu jamiilun
.

Det er mange grunner til at enkle barnesanger blir brukt i undervisningen, og det er ikke bare for å ha det gøy og holde motivasjonen oppe. Det er også for å bruke enkle ord i praksis, for å trene øret og styrke lytteferdighetene, og for å øve på språket gjennom enkle setninger som lett kan huskes til senere.

Ett skriftspråk, utallige dialekter

Språket som står på timeplanen i dag har knapt endret seg siden profeten Muhammed levde for 1.400 år siden. Forskjellene fra språket som faktisk blir snakket på gaten i land som Egypt og Syria er slående, omtrent som forskjellen på latin og dagens italiensk.

Det er fortsatt det felles skriftspråket som undervises i skolene og som brukes for å skrive og snakke i offisielle sammenhenger, mens man skriver på dialekt i eposter, tekstmeldinger og blogger.

– Det er viktig å kunne både skriftspråket og en muntlig variant. Om du snakker veldig kunstig, er det ingen som vil åpne seg for deg, sier Shabo Talay, professor i arabisk språk ved UiB.

Dialektene tar over

Skriftlig arabisk er nært knyttet opp til språket i muslimenes hellige bok, Koranen. Samtidig har ulike muntlige dialekter utviklet seg i så motsatte retninger at innbyggere i noen arabisktalende land ikke kan forstå hverandre i dag.

Talay tror at den arabiske våren vil føre til at flere tar i bruk det muntlige språket, også som skriftspråk.

– Når flere land blir demokratier og religionen blir mindre viktig, vil det på lang sikt føre til en overgang til de muntlige språkene. Akkurat nå er det vanskelig å forestille seg at innflytelsen av religionen vil synke, men det kommer til å skje i løpet av en generasjon eller to, mener Talay.

I tillegg til skriftspråket lærer studentene på UiB den egyptiske dialekten. Den blomstrende filmindustrien i landet gjør at egyptisk blir forstått overalt.

Universitetet i Bergen har tilbudt studier i arabisk siden midt på 1980-tallet, og i tillegg til språkundervisningen er faget et rikt forskningsfelt. Studentene kan spesialisere seg på et av mange forskningsområder, med tema som litteratur, religion og aktuelle politiske utviklingstrekk. I tillegg finnes det et forskningsprosjekt på jødisk-arabisk litteratur i middelalderen.

Et av spesialfeltene for faget i Bergen er nettopp dialektforskning, og planen er at dette skal inngå som en del av et planlagt masterprogram.

Interesse for regionen

Joakim Farestveit startet på arabiskstudiene i høstsemesteret 2012. Han går på bachelorprogrammet i midtøstenkunnskap, men bortsett fra en ferietur til Israel hadde han ikke noe særlig forhold til regionen fra før.

– Det er en interessant region med veldig lang historie. Det er mye som skjer der, og det er dumt å kunne så mye om stedene uten å kunne snakke med folkene, sier han.

Farestveit synes ikke det er vanskelig å lære ordene, så lenge man er dedikert.

– Det tyngste er grammatikken. Den må vi lære fra grunnen av, forteller studenten, som sikter seg inn mot arbeid i Utenriksdepartementet etter endte studier.

Nøkkelen til arabisk kultur

Ding, dang, dong! Ding, dang, dong! De siste tonene av «Fader Jakob» dør hen i undervisningsrommet.

– OK, da prøver vi en gang uten at dere leser transkripsjonen under den arabiske teksten, oppfordrer universitetslektor Pernille Myrvold.

Myrvold har undervist i arabisk siden 1996, og ble fascinert av språket etter å ha tilbrakt deler av barndommen i Qatar. Blant studentene er det langt mellom slike bakgrunner, selv om noen få har studert språk tidligere og har en stor fordel når grammatikken skal læres.

– Arabiskfaget er veldig mye det du vil kombinere det med. Faget er et veldig nyttig verktøy i kombinasjon med alt som har med offentlig informasjon å gjøre. Det er nøkkelen til å forstå den rikholdige arabiske kulturen og for å kunne kommunisere i både hverdagslige og formelle situasjoner, forteller hun.

Ifølge Myrvold har norsklærere, sykepleiere, leger, politi, militære eller folk som jobber med immigrasjon alle nytte av å lære arabisk.

– Men det er jo også mange som tar faget fordi de er interessert i Midtøstens historie og politikk, som ikke kan forstås uten at man studerer originalspråklige kilder, sier Myrvold.

Arabisk som valgfag

Shabo Talay skulle ønske seg studenter som møtte til første undervisningsdag med like store kunnskaper som engelskstudentene gjør.

– Nivået på arabiskfaget er grunnleggende: Alfabetet, ordlyder, vokaler, konsonanter, leseretning. Det er ikke tid til å lære studentene nok om kulturen eller relaterte språk som hebraisk, sier Talay. Men han legger til at studentene er svært entusiastiske.

– Selv om språket er vanskelig, er det nøkkelen til å forstå en hel kultur. Det gjør dem stolte å vite at de mestrer noe som ikke andre gjør.

Kanskje kan drømmen om godt forberedte studenter også gå i oppfyllelse. Det satses på å innføre arabisk som alminnelig valgfag på ungdoms- og videregående skole i Norge, bistått av UiB-ekspertise. Myrvold og UiB-kollega John Erik Sætren jobber på en lærebok om arabisk skjønnlitteratur for begynnere. Den skal være klar til skolestart høsten 2013.