Hjem
Aktuelt
FORSKNINGSSAMARBEID

EU-forskning stadig viktigere for UiB

UiBs forskere har de siste 30 årene i økende grad orientert seg mot forskere i EU-området for sampublisering i vitenskapelige tidsskrifter.

Samtidig er andelen internasjonale sampubliseringer ved norske forskningsinstitusjoner nesten firedoblet.

Ifølge en indeks fra rankingbyrået Thomson Reuters har andelen internasjonale sampublikasjoner ved norske forskningsinstitusjoner steget fra 16 til 56 prosent de siste 30 årene.

Disse tallene blir presentert i en rapport om forskningssamarbeid og sampublisering ved Universitetet i Bergen av Susanne Mikki og Dag W. Aksnes, som er tilknyttet UiBs Bibliometri-prosjekt. I rapporten bryter duoen ned de konkrete tallene basert på hvilke databaser man indekserer. For detaljer om dette les hele rapporten her.

UiB ut i Europa

Foruten at veksten i antall sampublikasjoner har vært betydelig, så er et av de mest fremtredende trekkene i rapporten at fokus for forskningssamarbeidet ved UiB gradvis har forflyttet seg fra USA, Storbritannia og Norden til EU utenfor Norden.

Ikke for det, USA, Storbritannia og våre nordiske naboland rangerer fortsatt øverst på sampublikasjonsstatistikken – kun punktert av samarbeidet med Tyskland – men øvrige EU-land har sett en større prosentvis vekst i antall sampubliseringer i vitenskapelige tidsskrifter enn de fleste andre land.

– En viktig pådriver for sampublikasjoner med forfattere i Europa er at vi er en del av EUs forskningssystem. Dette skaper nye forskningsarenaer og nytt samarbeid, sier Astri Andresen, UiBs viserektor for internasjonale relasjoner.

Fortsatt EU-vekst

Andresen tror at de tette forskningsbåndene mellom Norge og EU bare vil forsterke seg de kommende årene.

– Så lenge vi har felles forskningsprogrammer og en spesiell finansiering for EU-forskningen, så vil det være rimelig å forvente en fortsatt vekst her. Men om man går tilbake og analyserer, vil man se at Universitetet i Bergen også har en lang tradisjon for forskningsmessig samarbeid spesielt med tyske og engelske universitet. Dette historiske mønsteret er så blitt forsterket gjennom EU-programmet og har også gradvis skapt et grunnlag for publikasjoner med flere forfattere.

En annen av trendene er da også at mens sampublikasjoner tidligere ofte var begrenset til forskere fra to land, så ser man at det i dag er forskere fra en rekke land knyttet til disse sampublikasjonene.

Store variasjoner

Samtidig er det store forskjeller mellom ulike fagområder. Mens man på matematisk-naturvitenskapelig fakultet finner at 59 prosent av alle publikasjoner har internasjonalt samforfatterskap, så ligger tallene på fire og fem prosent på hhv det humanistiske fakultet og juridisk fakultet.

Innimellom disse finner man Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergen Museum) med 47 prosent internasjonale sampublikasjoner, medisinsk-odontologisk fakultet på 44 prosent, psykologisk fakultet på 35 prosent og samfunnsvitenskapelig fakultet på 23 prosent. Selv om det er store variasjoner, så har alle fakultetene opplevd stor vekst i andelen av internasjonale sampublikasjoner.

– Det er jo noen fag som er internasjonale i en annen betydning enn andre. Men man kan ikke bare se dette på fakultetsnivå. Det er spesielt noen av fagene på mat-nat og medisin som skiller seg ut, påpeker Andresen.

Hun ser også en rekke andre viktige årsaker til at noen fagfelt har flere internasjonale sampublikasjoner enn andre.

– Noen av fagene på jus og HF er jo på mange måter nasjonale fag, for eksempel nordisk. Det er den ene siden. Det andre er at man har ulik tradisjon her enn i for eksempel naturvitenskapene når det gjelder å publisere sammen. Både jurister og humanister har tradisjonelt stått som eneforfattere til sine vitenskapelige arbeider. Man skal dessuten være bevisst på at dette er en statistikk over sampublisering og at man ikke kan sette likhetstegn mellom sampublisering og samarbeid, sier Andresen.

Samtidig er trenden klar over hele linjen, nemlig at internasjonale sampublikasjoner er på vei oppover. Under årets Bergen Summer Research School (BSRS) var det åpenbart at det innen både språkfag og juridiske fag finner sted et gryende samarbeid mellom forskere på tvers av landegrenser. Noe som kan tyde på økt samforfatterskap innen disse fagfeltene i årene som kommer.

– På jus foregår det jo betydelig mye mer internasjonalt samarbeid i dag enn bare for ti år siden, og på juss er man veldig oppmerksom på å bygge internasjonale relasjoner som vil gi seg utslag i forskningssamarbeid. Det samme gjelder veldig mange av fagene på HF, forteller Andresen.

Mer enn EU

Selv om mye av fokuset for sampublikasjonene til UiB-forskere er med kolleger fra EU-land, så har UiB alltid vært engasjert utover Europas grenser. Man har forskningsinstitusjoner der UiB er involvert, så som Nordic Centre ved Fudan University i Kina. Mens man har et betydelig antall sampubliseringer med universiteter så som Universidade de São Paulo i Brasil og Makerere University i Ugandas hovedstad Kampala. Det mangeårige samarbeidet med sistnevnte ble nylig kronet med den første delte doktorgraden mellom Makerere og UiB.

– Vi er veldig kry av dette samarbeidet med Makerere. Ikke bare på grunn av den felles graden, men også fordi det har pågått så lenge og gitt så gode resultater. Vi har jo mye internasjonalt samarbeid både i Afrika og Asia, men det som gjør Makerere spesielt er at det er så mange fag som er knyttet til samarbeidet og at det er brukt flere forskjellige økonomiske virkemidler for å få til nettopp dette samarbeidet, sier viserektor Astri Andresen.