Familiepolitikken er feilslått for likestillingen

- Ingen har klart å påvise at barnehage, fødselspermisjon for kvinner, overgangsstønad og kontantstøtte, har ført til at kvinner jobber eller tjener mer, sier Julian Vedeler Johnsen, stipendiat for Institutt for Økonomi ved UiB.

Les også om stemmerettighetsjubileet i juni.

Sammen med kollega og postdoktor, Katrine Vellesen Løken, har han gått gjennom 51 norske studier som har undersøkt likestillingseffektene av de fire nevnte politiske virkemidlene. Mens de finner at barnehage og fødselspermisjon ikke har hatt noen effekt på likestillingen mellom kjønnene, har kontantstøtte og overgangsstønad hatt en negativ effekt. Metaanalysen ble publisert i siste nummer av "Nytt Norsk Tidsskrift".

Likestillingshemmende støtte

I dag deltar 68 prosent av kvinnene i arbeidslivet mot 74 prosent av mennene. Mens 41 prosent av kvinnene jobber deltid, gjelder dette bare 14 prosent av mennene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette bidrar blant annet til at kvinnenes gjennomsnittlige arbeidstimer og månedslønn ligger godt under mennenes.

-  Når det gjelder kontantstøtte er alle studier klare. Kontantstøtten øker sannsynligheten for at mor er utenfor arbeidslivet og tjener dårligere. Når det gjelder overgangsstønad til alenemødre finner vi at denne er likestillinghemmende dersom den er for generøs, sier Johnsen.

 I dag er bare bare 40 prosent av alle alenemødre yrkesaktive.

Ingen sammenheng mellom barnehage og likestilling

Majoriteten av studiene Vedeler Johnsen og Løken har gått gjennom, har tatt for seg reformer innen familiepolitikken. En av dem er barnehagereformen på 70-tallet. Da ble barnehagene bygget i ujevnt tempo i de ulike kommunene. Studien fant at kvinner som bodde i kommuner med mange barnehager, ikke jobbet mer enn kvinner som bodde i kommuner med få barnehager.

Liknende funn gjaldt for innføringen av 12 ukers fødselspermisjon i 1977. Der sammenlignet forskerne kvinner som fikk tildelt permisjon med de som ikke fikk det. De fant ingen forskjell i lønn og arbeidstid hos kvinnene som fikk permisjon versus de som ikke fikk det.

 Dette er gamle reformer. Er funnene fortsatt gyldige?

 - Vi finner flere bevis som peker i retning av at familiepolitikken ikke har ført til likestilling, men ingen bevis som motgår denne konklusjonen.  Ideelt burde det ha vært forsket på nyere forhold, men slik forskning finnes ikke, sier Vedeler Johnsen

Kvinners deltakelse i arbeidslivet har økt fra 44 prosent i 1972 til 68 prosent i dag. Hvordan forklarer dere dette?

 - Vi mener denne økningen henger sammen med en naturlig utvikling heller enn de familiepolitiske virkemidlene. For det første gjorde den teknologiske utviklingen etter andre verdenskrig at arbeid ble mindre fysisk krevende slik at kvinner også kunne delta. Den teknologiske utviklingen førte også til at husarbeidet gikk raskere noe som gjorde at kvinnen fikk mer tid til å jobbe. Dess flere kvinner som kom i arbeid dess mer akseptert ble det. Slik kom man inn i en positiv spiral, sier Vedeler Johnsen.  

Pappapermisjon fungerer

Noen nye reformer, som innføring av pappapermisjonen, har imidlertid også blitt forsket på. Disse viser at en mer tilstedeværende pappa i hjemmet får positive likestillingseffekter på arbeidsplassen. En studie viser at menn som har tatt ut fire ukers permisjon, tjener i snitt 2,1 prosent dårligere enn menn som ikke har tatt permisjonen fem år etter permisjonen har gått ut.

 - Pappapermisjonen ser derfor ut til å ha bedret likestillingen i arbeidslivet. Ikke fordi kvinner jobber mer eller annerledes, men fordi pappapermisjonen får menn til å jobbe mindre og dermed delta mer i hjemmet. Dette er derfor et eksempel på likestillingspolitikk der målet ikke er å gjøre kvinner mer lik menn i arbeidslivet, men å legge til rette for at menn skal gjøre mer i hjemmet, sier Johnsen.

Han peker på at det omvendte gjelder karrierekvinner. De må kanskje bli likere menn og gjøre mindre i hjemmet dersom de skal kunne nå toppen. I dag er bare tre av ti ledere kvinner, ifølge SSB.

 - Dersom vi ønsker å tette kjønnsgapet på toppen av arbeidslivet bør vi kanskje tenke annerledes ved å legge til rette for karrierekvinner gjennom for eksempel subsidiert hjelp i hjemmet. Dette kan være vaskehjelp, au pair-ordninger eller privat barnepass. Men dette krever en omfordeling av ressurser ikke bare mot middelklassen, men mot de som allerede har mest, sier Johnsen.