Hjem
Aktuelt
KLIMA

Nytt løft for klimaforskning

Med åpningen av Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret tar klimaforskningen i Bergen nok et syvmilssteg fremover.

Med en bevilgning på 20 millioner kroner for tolv år fremover får Senter for klimadynamikk (SKD) en pangstart. Disse midlene betyr at det sterke fagmiljøet innen klimaforskning i Bergen ikke bare blir videreført men endatil styrket de neste årene.

– Bakgrunnen for senteret er ti års forskning gjennom Bjerknessenteret, forteller Tore Furevik som er faglig leder av SKD og også nestleder for Bjerknessenteret. – Bjerknessenteret ble startet i 2000 som et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Nansen-senteret og Havforskningsinstituttet. Fra januar 2003 fikk det status som et norsk senter for fremragende forskning. Det var en ti års bevilgning som går ut i 2012.

Internasjonalt anerkjent

Som en følge av at tiden med finansiering som et senter for fremragende forskning var i ferd med å løpe ut, begynte ledelsen for Bjerknessenteret å jobbe for en bevilgning som kunne sikre videreføringen av det nasjonalt og internasjonalt anerkjente arbeidet innen klimaforskning i Bergen.

– For to års tid siden begynte vi å jobbe mot myndighetene for å sikre midler for å opprettholde aktiviteten. En av feltene vi jobber med er klimamodellering, som er såpass omfattende at det vanskelig lar seg finansiere gjennom vanlig forskningsfinansiering, forklarer Furevik om hvorfor det var nødvendig å sikre midler til et eget senter heller enn å basere seg bare på frittstående prosjekter.

Rent teknisk kommer SKD til å operere som en del av den store paraplyen for klimaforskning i Bergen kjent som Bjerknessenteret. Furevik forklarer at SKD er skilt ut som en separat enhet under Universitetet i Bergen nettopp for at dette ikke er en forlengelse av den tidligere bevilgningen som kom fra Forskningsrådet, men en ny bevilgning fra Kunnskapsdepartementet med noe andre føringer.

Når det gjelder det konkrete arbeidet med klimadynamikk, så forklarer Furevik dette slik.

– Dynamikk handler jo om ting som er i bevegelse. Klimadynamikk går på årsakene til at klimaet varierer og endrer seg. Det vi skal forsøke å besvare er: Hva får klimaet til å endre seg og hvordan blir det? Angrepsvinkelen vår blir å bruke observasjoner til å analysere klimavariasjoner i fortid og nåtid, bruke teori og modeller til å finne årsakene til disse variasjonene, og bruke denne kunnskapen sammen med klimamodellene til å vurdere hvordan klimaet vil bli i fremtiden.

Tre hovedprosjekter

Furevik peker i første omgang på tre av de nye aktivitetene som senteret skal jobbe med: Dekadevarsling, observasjon av endringer i havnivå og dynamikken i tidligere varmeperioder.

– Dekadevarsling ligger jo litt i navnet. Her skal vi se på klimascenarier med kort tidshorisont. I en vanlig klimamodell legger du inn endring i CO2 og partikler og ser på hvordan klimaet utvikler seg. Det som mangler er hvor vi befinner oss i de naturlige klimavariasjonene. Altså, er vi inne i en naturlig varm eller kald periode, forklarer han og fortsetter.

– Det nye nå er at vi vil bruke teknikker utviklet for værvarsling for å tvinge modellene til å komme i takt med observasjonene av havtilstanden, slik at vi starter fremtidssimuleringene med best mulig utgangspunkt. Ved å dra nytte av langtidsminnet i havet, ser det ut til at modellene kan bli bedre til å varsle klimautviklingen de neste år til tiår. Men her gjenstår det mye forskning.

I det andre store prosjektet vil en SKD-gruppe ha fokus på utviklingen i havnivå ved blant annet å måle endringer i Grønlandsisen fra satellitt og avrenning til fjorder rundt Grønland. Gruppen vil også arbeide med å rekonstruere vannstand og landhevning langs norskekysten siden siste istid, og sammen med modellstudier vil alt dette bli brukt til bedrede prognoser for utviklingen av global og regional vannstandshevning.

Den tredje gruppen  som Furevik spesielt vil nevne vil se på dynamikken i tidligere varmeperioder. Den siste av disse var  ca 130.000 år tilbake i tid. Før siste istid var det nemlig varmere enn i dag, og vi kan lære mye av hvordan disse varmeperiodene var.

– Hvor sterk var Golfstrømmen? Regnet det like mye i Bergen? Hvordan var dyreliv og vegetasjon påvirket i disse varme periodene? Dette har stor relevans for fremtidsklimaet, slår SKDs faglige leder fast.

Hvilke forventninger har du selv til Senter for klimadynamikk?

– Med tolv års bevilgning har vi muligheten til å sette i gang nye og langsiktige aktiviteter. På samme måte som den ti år lange bevilgningen til Bjerknessenteret har fungert, vil dette bli en viktig motor for klimaforskningen i Bergen. Jeg forventer derfor at effekten av Senter for klimadynamikk vil bli langt større enn bevilgningen tilsier, og at Bjerknessenteret gjennom bevilgningen til Senter for klimadynamikk fortsatt vil være et kraftsenter i nasjonal og internasjonal klimaforskning, sier Tore Furevik.