Jernmannen

Da Mahmoud Suliman Bashir vokste opp i Sudans hovedstad Khartoum drømte han om å bli perkusjonist. Faktisk søkte han på musikkstudiet ved Universitetet i Sudan. Men på grunn av uforutsette omstendigheter endte han opp på arkeologistudiet i stedet.

– Det var faktisk litt hell i uhell at det var så sterkt påtrykk på musikkstudiene akkurat det året jeg søkte, sier Bashir når han ser seg tilbake og fortsetter. – Det er faktisk litt tilfeldig at jeg satte opp arkeologi som mitt andrevalg, men det har jo vist seg å være et lykketreff.

Den 40-årige arkeologen kan tillate seg å være ydmyk etter at han nærmest er blitt kjendis i arkeologikretser etter sin deltakelse i BBC-serien ”Lost Kingdoms of Africa”, som ble vist tidligere i år på NRK.

Bred appell

Serien har nemlig ikke bare gjort Bashir til et husholdningsnavn blant arkeologer, men har også gjort hans interesse for Sudans jernalderhistorie kjent for et bredere publikum.

I 2000 begynte han å jobbe på Sudans nasjonalmuseum. Deler av jobben bestod i å ledsage utenlandske arkeologer på jakt etter landets skjulte skatter. Ved en tilfeldighet ble han guide for veteranarkeolog Randi Håland fra Universitetet i Bergen (UiB) da hun trengte en lokalkjent i forbindelse med et jernalderprosjekt i Sudans naboland Etiopia.

Håland lot seg imponere av den unge arkeologens entusiasme og foreslo for ham å ta mastergraden ved UiB. Så i 2004 forlot Bashir den trykkende heten i Sudans ørken til fordel for regnbyen på Vestlandet.

Fra felt til fjernsyn

Besøk på museer i Bergen og Stavanger avslørte snart at det var betydelige likhetstrekk mellom jernalderkulturer i Norge og Sudan. Bashir ble således oppildnet av sitt opphold i nord og da han returnerte til Sudan i 2006 var det med fornyet glød. Det skadet heller ikke at han ble utnevnt til gravningsleder da han vendte hjem.

– Da jeg kom tilbake til Sudan ventet enorme mengder arbeid. Jeg måtte kaste meg inn i en rekke redningsprosjekter sammen med arkeologer fra naboland som jobbet på liknende prosjekter. Dette fordi det pågår så mye bygningsarbeid – spesielt i Nilen-området, forteller han.

Bashirs ekspertise kom godt med i en av fjernsynsseriens fire episoder, som handler om det eldgamle kongedømmet Nubia i det nordlige Sudan.

– En amerikansk kollega foreslo meg som kandidat til de som laget serien på grunn av min erfaring som feltleder. Så det er en direkte sammenheng mellom mine jernalderstudier ved UiB og arbeidet jeg ledet etter min retur til Sudan, sier han.

Kamp mot klokken

Bashir og kollegene hans er under et enormt tidspress for å kartlegge ulike arkeologiske oppdagelser. Den sudanske regjeringen har nemlig ambisiøse planer om å bygge en rekke demninger for å nyttiggjøre seg kraft- og vannressursene fra Nilen.

I sommer har han likevel hatt en liten pustepause fra arbeidet hjemme til fordel for et studieopphold ved UiB. Først på Bergen Summer Research School og siden for å få råd fra professor Randi Håland, som veileder ham i forbindelse med doktorgradsavhandlingen som han just har påbegynt.

Men ørkenheten i Sudan kaller ham snart tilbake for nye gravearbeider. Han vil helst komme i gang før muslimene feirer ramadan, som i år begynner 1. august.

– Jeg tilbringer mer tid i felten enn ved kontorpulten. Noe sånt som åtte måneder i året, anslår han. – Det er bare blitt mer og mer feltarbeid siden jeg vendte tilbake fra Norge for fem år siden.

– En del av jobben vår består i å vurdere hvilke gamle funn det er verdt å ta vare på. Siden vi bare er fem feltledere og myndighetene planlegger syv demninger langs Nilen, så har vi mer enn nok å ta fatt i, sier han nøkternt.

Utfordringer i kø

Det er likevel ikke alltid lett å få gehør for verdien av å bevare fortidens skatter.

– Det er meningen at utbyggerne skal tipse oss dersom de begynner å grave i områder som viser seg å ha historisk interesse. På mitt nåværende prosjekt i Berber-området nord for Khartoum ble gravingen først stanset etter at gravemaskiner hadde skadet noen av de gamle gravplassene i området, forteller han.

Om ikke annet så har hans TV-opptreden gitt ham ekstra energi til å jobbe for å bevare hjemlandets antikke og preantikke historie.

– Da jeg så serien kjente jeg glede over å være med på noe som er større enn meg selv. Personlig var jeg også fornøyd med å kunne vise sammenhenger mellom det arbeidet vi gjør som arkeologer og tradisjoner som holdes i hevd av mange i Sudan i våre dager, sier han med et smil.

– Som da produsentene spurte meg om innspill og jeg foreslo at vi skulle vise frem jernaldertradisjonen og at du fortsatt har jernsmeder i Meroë-området som lager gjenstander av jern på samme vis i dag. Slik blir dette ikke bare en egotrip, men en mulighet til å gi noe tilbake til den lokale kulturen.

Holder tradisjoner i hevd

Serien viste at såvel som jernproduksjon på gammelt vis, så lever også andre tradisjoner fra det nubianske kongedømmet videre – såsom nubiansk brytekamp og håndlaget keramikk.

– Ved å få TV-teamet til å intervjue aktive håndverkere kunne man se at Sudan består av mer enn praktbygninger, pyramider, templer og palasser, forklarer Bashir.

Han innrømmer dog at det iblant føles overveldende å være del av en liten gruppe arkeologer som kjemper mot statlige institusjoner og store korporasjoner for å vinne gehør for bevaring av gamle skatter. Det er i slike stunder at Bashir henter frem trommene sine.

Deriblant en oppdagelse han har gjort i felten ­– rock gongen (the rock gong). Dette er en eldgammel tromme laget av stein, som han også demonstrerer i fjernsynsserien. For ham gav funnet av rock gongen gjenklang også privat.

– Jeg leker meg fortsatt med trommer på privat basis. Men det å finne rock gongen har gitt meg anledning til å øve meg som perkusjonist samtidig som jeg følte sterkere tilknytning til mitt eget lands tradisjoner, sier han stolt.