Hjem
Aktuelt
Litteratur

En krevende kvinne

Nobelprisvinner Herta Müllers bøker om livet under Nicolae Ceaușescus diktatur utfordrer både språkets og sannhetens grenser.

Portrett av Herta Müller
Forfatteren og nobelprisvinneren Herta Müller.
Foto/ill.:
Cato Lein

– Jeg var i München da det ble kunngjort at Herta Müller fikk Nobelprisen i litteratur for 2009, forteller professor Sissel Lægreid ved Institutt for fremmedspråk, UiB.

– Plutselig fikk jeg en telefon fra TV2 Nyhetskanalen. De hadde ringt rundt i litteratkretser i Norge for å få et sitat om Müller. Hvem er nå dette og var tildelingen i det hele tatt forventet? Det viser hvor lite kjent hun var blant folk flest på den tiden.

Fersk antologi

Lægreid tilhører nemlig en ørliten gruppe Müller-kjennere i Norge. Sammen med en annen Müller-entusiast, UiO-forsker Helgard Mahrdt, er Lægreid redaktør for den nylig utgitte antologien Diktning og diktatur.

Duoen har her samlet en rekke skribenter og forskere, fra den avdøde kultforfatteren Stig Sæterbakken til Müller-oversetter Kjell Olaf Jensen, som belyser Nobelprisvinnerens forfatterskap fra ulike vinkler.

– Müller tar opp tidløse spørsmål knyttet til overvåkning, frihet og menneskerettigheter. Hun er et etisk reflektert og engasjert menneske. Også utover forfatterskapet, sier Lægreid og viser til Müllers grunnleggende humanisme.

– Egne opplevelser er ikke nok for henne. Hun engasjerer seg også for andre undertrykte.

Krevende bøker

Entusiasmen til tross, selv ikke en Müller-fan som Lægreid vil kalle Nobelprisvinnerens bøker for lettleste. Krevende er kanskje adjektivet som ligger fremst på tungen når man skal beskrive Müllers skrivekunst.

Lægreid sammenlikner Müllers radikale metaforbruk med den angstfylte, traumatiserte virkelighetsforståelsen vi finner hos Franz Kafka og Paul Celan.

–Du må være særdeles lydhør for språkets nyanser når du leser Müller. Du må tåle motstand, mener Lægreid.

– Hun gir ikke bare noe av seg selv, hun krever noe av leseren også.

Motstandens estetikk

I antologien, som nå også utgis i Tyskland, drøfter UiB-professoren Müllers språkforståelse og poetikk.

– Hun utfordrer språkets grenser og dyrker en form for motstandens estetikk, sier Lægreid med henvisning til undertrykkelsen under Ceaușescu-regimet.

– Det Müller har opplevd utløser en særegen skrivestrategi, der hun utfordrer språkets semantiske og logiske grenser, grensene for sant og usant. Hun tror ikke på tanken om morsmål som et sted der man føler seg hjemme. Hun stoler ikke på språket. Samtidig er språket det eneste hun har, og det krever henne.

Språkspill

UiB-professoren bruker begrepet autofiksjonalitet, en merkelig miks mellom fiksjon og virkelighet, for å beskrive Müllers skrivekunst.

Ifølge Lægreid er Müllers skrivestrategi preget av et språkspill, der hun rett nok skriver på tysk, men der det rumenske «skriver med» og hvor hun i tillegg finner opp nyord som både gjenspeiler hennes minoritetskulturelle arv og samtidig er dypt personlige. Tidvis nesten private.

Denne artikkelen står på trykk i Hubro 01/2013.Hubro er UiBs magasin for forskning og utdanning.