Hjem
Aktuelt
Universitetsliv

Quod bonum felix faustumque sit!

Må det være til gagn, lykke og fremgang. Med denne hilsenen på latin overrakte Sigmund Grønmo rektorkjedet til Dag Rune Olsen.

Rektor Dag Rune Olsen blir overrakt rektorkjedet av tidligere rektor Sigmund Grønmo
Dag Rune Olsen blir overrakt rektorkjedet av tidligere rektor Sigmund Grønmo.
Foto/ill.:
Paul S. Amundsen

Overrekkelsen av rektorkjedet er en av de mest høytidelige tradisjonene til Universitetet i Bergen. Sigmund Grønmo har sittet som rektor siden 2005, og fredag 23. august i Håkonshallen trakk han linjer bakover i historien.

Se bilder på Flickr.

– Den berømte vitenskapsmannen Isaac Newton uttalte ved en anledning at «…hvis jeg har sett lenger, så er det fordi jeg har stått på skuldrene til giganter.» Da jeg fikk rektorkjedet for åtte år siden, hadde det ligget på skuldrene til mine markante forgjengere, sa Sigmund Grønmo, og nevnte universitetets ti tidligere rektorer ved navn.

– Det er med stolthet og ydmykhet jeg har hatt dette kjedet på mine skuldre. Det er med lykkønskninger jeg legger rektorkjedet på skuldrene til min etterfølger, Dag Rune Olsen.

Les også: Rektorportrett avduket.

Tradisjonstungt kjede

Rektorkjedet veier bare 520 gram, men det er tungt på tradisjoner og symboler. Kjedet har femten ledd: Åtte av dem med uglen fra universitetets logo, seks med museumsgrunnlegger Wilhelm Friman Koren Christies våpenmerke, og ett med Bergens byvåpen. Foran henger medaljongen med universitetets logo.

Kjedet ble tegnet av gullsmedmester Trygve Eriksen, og ble overrakt til universitetets første rektor Bjørn Trumpy i 1950, to år etter innsettelsen hans, som en gave fra eldre akademikere i Bergen. Ved den første kjedeoverrekkelsen uttalte direktør Gran Bøgh:

«Eldre akademici i Bergen har følt trang til å gi uttrykk for den glede vi alle føler når Universitetet i Bergen etter mange og lange års arbeid er blitt virkelighet. Som et synlig bevis ber vi Universitetets rektor å motta den medfølgende kjede, og bære den ikke alene som et tegn på rektors høye verdighet, men også i håpet om at Universitetet i Bergen alltid må være et levende og målsettende ledd i landets og byens vitenskapelige og kulturelle liv.»

Ny retning for UiB

– Ved universitetet holder vi oss med enkelte seremonier som nettopp bekrefter og forsterker våre grunnleggende akademiske verdier. Det betyr ikke at universitetet ikke følger med i tiden og er en anakronistisk institusjon. Universitet som institusjon går 1000-1500 år tilbake i tid og er blant de lengst levende institusjonene i et moderne samfunn, sa rektor Dag Rune Olsen i sin tale.

Les talene fra kjedeoverrekkelsen her.

Han gikk over til å fortelle om retningen det nye rektoratet vil utvikle universitetet.

– Universitetet kan bare gjøre seg selv relevant for samfunnet dersom vi evner å sette langsiktige mål, prioritere grunnleggende, fri og uavhengig forskning, sa Olsen.

Han beskrev hvordan universitetene har endret seg fra å være en skolering fra de få, til et tilbud til folk flest. Det medfører utfordringer både til ressurser og til pedagogikk, sa Olsen, og slo fast at universitetet må arbeide kontinuerlig med utdanningskvaliteten, og aldri kan si seg helt fornøyd.

– I fremtidens utdanningshverdag vil digitale verktøy inngå i de fleste undervisningsformer. Vi kommer til å ruste universitetet for denne utviklingen – og da med kvalitet i utdanning og internasjonalisering som siktemål, sa Olsen.

Tverrfaglige gjennombrudd

– Vi vil legge inn resurser på å videreutvikle UiB som et internasjonalt orientert universitet. Universitetet i Bergen ligger i Bergen, men er ikke begrenset til Bergen – i likhet med byen selv, sa Olsen.

Til sist pekte rektor på hvordan samarbeid mellom ulike vitenskapelige disipliner er fremtiden.

– Mange gjennombrudd i forskningen fremover vil komme nettopp fra samarbeid på tvers av fag og disipliner.  Vi vil se at slikt samarbeid også gir opphav til nye fagområder. Universitetet i Bergen kan være med på å skape nye disipliner og fagområder; vi kan utøve tverrfaglig forskning av høy kvalitet. Det kan vi fordi vi har høy kvalitet i bredden av fag som tverrfaglig forskning og utdanning er tuftet på.

Oppsummerte rektorperioden

Sigmund Grønmo benyttet sin tale til å oppsummere det som har vært viktig i hans rektorperiode.

Han snakket om oppussingen av Universitetsmuseet og dens aula, om universitetets fremgang på internasjonale rankinger, økning i ekstern forskningsfinansiering, høye søkertall blant studentene og det økende antall doktorgrader:

– Antallet som tar doktorgrad har økt fra 150 til 250 per år siden 2005. Jeg har undertegnet diplomene til 40 prosent av alle som har tatt doktorgrad i Bergen siden 1946, sa Grønmo.

Den avtroppede rektoren snakket også om akademiske verdier som står under press, og pekte på at bredde og forskningsbasert undervisning er viktig for å definere egenarten til et universitet som UiB.