Hjem
Aktuelt
Forskningsdagene

Forskningstorg på Festplassen

På Forskningstorget på Festplassen kan du prøve, spørre, diskutere, undre deg eller la deg overraske sammen med engasjerte forskere fra flere titalls forskningsmiljøer i Bergen.

Bilde av fysikkshow på Festplassen
På Forskningstorget på Festplassen kan du prøve, spørre, diskutere, undre deg eller la deg overraske sammen med engasjerte forskere fra flere titalls forskningsmiljøer i Bergen, inkludert Universitetet i Bergen.
Foto/ill.:
Ingvild Festervoll Melien

Forskningsdagene i Bergen inviterer igjen til Forskningstorg på Festplassen - med 28 forskningsstasjoner! Torget er for nysgjerrige i alle aldre. Gratis inngang.

Kl 11.30: VilVites fantastiske vitenshow åpner Forskningstorget.

Universitet i Bergen er den største bidragsyteren til arrangementet med disse forskningsstasjonene:

  • Vann og hav fra Lille Lungegårdsvann til Den midtatlantiske rygg
    Ved Institutt for biologi

    Det er et enormt antall ulike organismer som har sitt levested i vann, mange av dem er fortsatt ukjente for oss. Studiet av livet i vann kan ta oss fra dyphavet til Lille Lungegårdsvannet midt i Bergen.

    Hva er egentlig Lille Lungegårdsvannet – ferskvann eller sjø? Hva lever i vannet, og hva kan disse organismene fortelle oss om miljøet her?

    Herfra kan dere bli med på et dypdykk i Atlanterhavet og se organismer som lever her. I akvarier, og ved hjelp av luper og mikroskoper kan dere selv få være med og undersøke disse organismene på nært hold.

  • Bobler i is!
    Ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret

    Kva kan vi lesa ut av luftbobler som er fanga i tusen år gamal breis? Kva skjer når det er vulkanutbrot på Island og heile Folgefonna vert dekka av oske? Kvifor er det farlege sprekker på breen? Kvifor har breane brått byrja å smelta verda over? Brear er fasinerande!

    På denne stasjonen hentar vi inn ei isblokk frå Folgefonna og let den smelta medan vi utfører ei rekkje eksperiment på den tusen år gamle isen. Mellom anna kan du studere luftbobler med gamal komprimert luft og ein kan sjå kva som skjer med havnivået når breisen vert til vatn.

    Kunnskap om fortidas klima er sjølve nøkkelen til å forstå klimasystemet og ikkje minst til å kunne sjå inn i framtida. Store framsteg er gjort i denne vitskapen og vi kan bruke brear til å forklare klimaet år for år tusenar av år attende i tid.

  • Verdens farligste dyr
    Ved Senter for internasjonal helse, Institutt for global helse og samfunnsmedisin

    Spør du et barn om hva verdens farligste dyr er, vil nok de fleste svare løve, krokodille, slange eller hai. Men disse dyrene er bare farlige om du er uforsiktig eller fryktelig uheldig. Verdens farligste dyr er faktisk mindre enn lillefingerneglen din! Hvert år tar den livet av mellom en halv til to millioner mennesker, hovedsakelig barn i Afrika sør for Sahara. Verdens farligste dyr er myggen Anopheles, som kan spre den dødelige sykdommen malaria.

    Malaria var tidligere vanlig i Europa, også i Norge, men er nå så godt som utryddet i den vestlige verden. Her får du vite hvordan malaria forsvant fra Europa, og hvorfor det er så vanskelig å utrydde malaria i tropiske strøk. Du kan også forsøke å beskytte deg mot myggen med metodene som brukes for å begrense spredningen i dag, og kanskje får du øye på selve parasitten i mikroskop.

  • Vær og vind - Fra Vestlandet til Himalaya
    Ved Geofysisk institutt og Værvarslinga på Vestlandet

    Hvor mye vann er det i lufta i dag, og skal noe av dette falle ned? På Værvarslinga på Vestlandet gjør vi det navnet tilsier: Vi varsler været for Vestlandet (og Trøndelag). Vi varsler også været på havet, og så varsler vi selve havet; det vil si bølger og vannstand. Hos oss forskes det også på bølger og havstrømmer. Slik kan vi hjelpe ved for eksempel oljesøl, for å beregne hvordan forurensningen vil bevege seg. Eller vi kan lete etter deg hvis du ramler i havet og driver avgårde!

    Alle værvarslere (meteorologer) og havvarslere (oseanografer) har studert geofysikk på universitetet. De som forsker på geofysikk undersøker alt fra turbulent blanding i hav og luft, til hva slags baner lavtrykkene følger når de bringer med seg alt regnet til Vestlandet. Professorer og studenter driver med bølgemålinger i Afrika, beregner isdrift på Nordpolen, bruker fjernstyrte fly til å måle hvor mye det blåser over vulkaner på Island, og regner ut hvor mye breene smelter i Himalaya.

    Værvarslinga på Vestlandet og Geofysisk institutt er vant til å jobbe ved siden av hverandre, derfor finner du oss også side om side på Forskningstorget. Alle som jobber i det staselige hvite huset på Florida har en ting til felles – alle er opptatt av vann, og her jobbes det med hav og vann døgnet rundt.

    På Forskningstorget kan du komme til oss og lage en bølge eller en sky. Du kan teste kunnskapene dine i quizen vår og vinne flotte premier, og til og med se rekordnedbør i Bergen illustrert med vaskebøtter!

  • Jakten på kreften
    Ved Centre for Cancer Biomarkers

    Vi har alle et forhold til kreft. En av tre nordmenn får kreft i løpet av livet, en sykdom som tar mange liv hver dag. CCBIO arbeider med å kartlegge såkalte biomarkører. Dette er proteiner, som kan fortelle oss nøyaktig hvilken krefttype pasienten har, hvordan kreften påvirkes av det omkringliggende kroppsvevet og hvordan pasienten reagerer på behandling.

    Ved hjelp av denne informasjonen er målet at kreftbehandlingen blir skreddersydd, tilpasset den enkelte pasient. Sjansen for å overleve blir større. Ved CCBIOs stand kan man se på ulike typer kreftceller og vev i mikroskop, se film om jakten på kreften og snakke med dyktige kreftforskere.

  • Babels tårn - Test dine språkkunnskaper
    Ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og Institutt for fremmedspråk
    Du snakker og skriver hver dag. Men vet du egentlig hva språk er, og hva som kjennetegner språk? Hos oss får du mulighet til å teste dine kunnskaper om språk i vår spennende konkurranse. Ved å svare på spørsmål om blant annet norske dialekter og fransk skal du komme fram til et løsningsord.

    Vi gir deg også mulighet til å prøve deg som språkforsker selv. Har du noen gang lurt på hvor alle ordene kommer fra? På vår forskningsstasjon vil du blant annet få mulighet til å skape fremtidens norske ord. Det finnes svært mange språk i verden. Uttrykket Babels tårn kommer fra en fortelling i Bibelen.

    I byen Babylon (Babel) ville menneskene bygge et tårn som gikk like til himmelen, Babels tårn. Dette likte ikke Gud og gav derfor menneskene forskjellige språk, slik at de ikke skulle forstå hverandre.

  • Undervannsglidere
    Ved Geofysisk institutt
    Undervannsglidere er ubemannede undervannsfarkoster som kan dykke helt ned til 1000 meters dybde! De styres via satellitt over store havområder i perioder på inntil 8-10 måneder. Vi vil vise fram en undervannsglider og demonstrere hvordan vi kommuniserer med den, styrer den og gjør datainnsamling.

  • Språkorakelet
    Ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studierHvor mange språk finnes det på jorden? Hvorfor snakker menneskene forskjellige språk? Hvordan kan språk, som for eksempel norsk og tysk, være i slekt med hverandre? Hva er forskjellen på norsk og kinesisk skrift? Hvor er språket egentlig? Er det ute i samfunnet der menneskene ferdes og bruker språket, eller er det inne i hodene våre? Lurer du på dette eller andre ting om språk? Kom og still spørsmål til selveste Språkorakelet! Du finner det i en stor lenestol inne i et spennende telt. Orakelet har lang erfaring med å svare på spørsmål fra store og små og tar gjerne en utfordring. Kanskje du klarer å sette Språkorakelet fast!

Forskningstorget holder åpent til kl 16:00.

Mer om UiB-forskning på festivalen Forskningsdagene i Bergen