Et blikk bak murene
Aldri før har noen gått så grundig til verks for å kartlegge innsattes lese- og skriveferdigheter som Lise Øen Jones.

Hovedinnhold
I juni 2012 forsvarte Lise Øen Jones Nordens første doktorgrad om opplæring i kriminalomsorgen. Mens tidligere kartlegging av lese- og skrivevansker blant innsatte kun har basert seg på selvrapportering, reiste Øen Jones personlig fra fengsel til fengsel for å teste fangenes nivå.
Nær 100 fanger fra syv forskjellige fengsel gjennomførte lese- og skrivetester i regi av Øen Jones. I tillegg svarte 600 fanger fra 19 fengsel på et omfattende spørreskjema.
– Jeg hadde aldri vært innenfor fengselsvesenet før og oppdaget raskt at mye lå utenfor min kontroll. En gang møtte jeg dem jeg skulle teste på rekke og rad i en sofa. Det var ikke akkurat ideelt med tanke på individuell kartlegging. En annen gang opplevde jeg at innsatte ønsket å sitte igjen etter at de var ferdige med testingen, sier hun og legger til med et smil. – Det var sjelden de hadde damebesøk.
Det var likevel ikke tilfeldig at hun endte opp med å undersøke en utsatt gruppe.
– Gjennom hele studieforløpet mitt, og i jobbsammenheng, har jeg på ulike måter arbeidet med ungdom og unge voksne som faller utenfor på skolen. Et underliggende ønske er jo å gjøre utdanningssituasjonen bedre for denne målgruppen. Jeg tror og håper doktorgraden min kan bidra til dette.
Det er da også mange nyttige og praktiske konklusjoner som kommer frem i avhandlingen hennes:
• Leseferdighetene til de innsatte tilsvarer nivået til en gjennomsnittlig åttendeklassing.
• Eldre innsatte, og innsatte med korte dommer, tar sjeldnest utdanning.
• Yngre innsatte, og innsatte med lengre dommer, tar oftest utdanning.
• De som har høye forventinger om å mestre har større sannsynlighet for å ta utdanning enn de som har lave forventinger om å mestre.
• Innsatte som selvrapporterer en dysleksidiagnose har dobbel så stor sannsynlighet for å ta utdanning i fengselet sammenlignet med de som ikke rapporterer slike vansker.
Hvordan kan disse konklusjonene brukes for å bedre de innsattes opplæringstilbud?
– Gjennomsnittstiden for soning i Norge er rundt tre måneder. Samtidig viser det seg at korte dommer er et hinder for å ta utdanning.
Kanskje man kan gjøre utdanningstilbudet bedre tilpasset de med korte dommer? Når det gjelder innsatte med lese- og skrivevansker så bør man kanskje tilrettelegge bedre for denne gruppen siden de deltar i utdanning på tross av vanskene sine, mener Lise Øen Jones.