Hjem
Aktuelt
Forskningsmidler

Akademia bremser FNs tusenårsmål

Rustne akademiske strukturer hindrer bærekraftig utvikling. Det mener lederen av Hemil-senteret. Nå skal han få fagene til snakke sammen med midler fra World Wide Universities Network.

WUN
MORE BENEFITS FROM RESEARCH: Maurice Mittelmark believes that if researchers work more broadly across disciplines and also include non-academics, this will create more effective measures to improve global health conditions.
Foto:
Wikimedia Commons

Innhold

Hvert år deler World Wide Universities Network (WUN) ut oppstartsmidler til lovende forskningsprosjekter blant sine medlemmer. Med disse midlene er forskerne bedre rustet til å konkurrere om større prosjektmidler og danne bredere internasjonale nettverk.

Universitetet i Bergen (UiB) fikk tilslag på begge sine søknader ved årets tildeling. Det ene av disse er Bridging Health Promotion and Sustainability Science, ved Hemil-senteret. Prosjektet går ut på å få ulike forskere til å snakke sammen. Ved UiB er prosjektet et samarbeid mellom Hemil-senteret, UiB Global og The Comparative Research Programme on Poverty (Crop).

– Faglig spesialisering er veien til vitenskapelig fremskritt. Men dårlig kommunikasjon og vanskelig samarbeid er ofte bivirkninger av akademias tradisjonelle inndelinger. Dette hindrer optimale løsninger på flere av verdens alvorlige samfunnsproblemer, sier Instituttleder Maurice Mittelmark ved Hemil-senteret.

 

Forskere må snakke sammen

Ifølge Mittelmark har det for eksempel skjedd mye positivt i miljøforskning og forskning på global helse i de senere årene. Men tradisjonelle akademiske strukturer hindrer optimal effekt. Miljøforskerne og helseforskerne har stort sett sittet på hver sin tue inngjerdet av fagtradisjon, institutt og fakultet.

– Fortsetter det slik, ser det dårlig ut for FNs tusenårsmål som blant annet omhandler bedre mor- og barnehelse og utryddelse av ekstrem fattigdom, sier han.

Den første oppgaven for prosjektet er å få forskere fra ulike fagkulturer til å sette seg ned og finne ut hvordan de kan samarbeide.

– Dersom vi får forskerne til å snakke sammen, blir det neste steget å få dem til å bli en samkjørt enhet som arbeider for bærekraftig utvikling og global helse, sier han.

– Helse og miljø er så innvevd i hverandre at det er meningsløst å forbedre den ene uten det andre.

 

Transdisiplinær forskning

For å kombinere den tilsynelatende umulige motsetningen mellom spesialisering og samarbeid vil Mittelmark drive det han kaller transdisiplinær forskning. Dette er noe utover et vanlig tverrfaglig eller flerfaglig samarbeid. Det er snakk om et samarbeid som ikke bare inkluderer akademia, men også politikere og eksperter utenfra.

Transdisiplinær forskning handler om å løse reelle samfunnsproblemer fremfor akademiske nøtter, ifølge prosjektlederen. Det betyr at forskerne inntar en holdning som tar innover seg andres problemforståelse og løsningsforslag. Forskningen innebærer også at eksperter utenfor akademia er involvert i prosessen, som likeverdige partnere med kunnskap og erfaring som utfyller akademikernes.

– Medisinere, samfunnsvitere, humanister, naturvitere og eksperter utenfra skal lære av og lytte til hverandre og ta innover seg de andres måter å arbeide på, sier Mittelmark.

Med WUN-midlene skal Mittelmark blant annet arrangere et stormøte i Bergen i mai. Her samles forskere fra tolv universiteter og fagtradisjoner som aldri snakker sammen ellers. Møtet skal også danne grunnlag for å søke midler fra EUs Horizon 2020-program.

 

Mer rettferdig fordeling

Instituttleder Reidar Lie ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier leder det andre UiB-prosjektet som fikk WUN-midler ved årets tildeling. Med prosjektet Global Public Health Justice: The Ethics of Research for Public Health vil forskerne foreslå en mer rettferdig fordeling av verdens helseressurser.

– I dag går de fleste ressursene til de rike landene, mens effektive helsetiltak ikke er tilgjengelige i de fattige. Mange har foreslått forandringer, men disse forslagene kan verken rettferdiggjøres etisk eller dokumentere at de effektivt vil gjøre noe med den globale urettferdigheten, sier Lie.

– Vårt ambisiøse mål er å utarbeide et effektivt alternativ til eksisterende forslag.

 Lie mener at hovedutfordringen er å få en tverrfaglig internasjonal gruppe til å jobbe sammen, og å skaffe midler fra ulike forskningsråd som ofte fremdeles tenker innenfor rammene av tradisjonelle fagdisipliner.

– Vårt prosjekts problemstillinger har ofte vært reist av samfunnsforskere, som er vant til at løsninger finnes ved å skaffe bedre og mer fullstendige data. Men dette er i bunn og grunn normative spørsmål der filosofisk og normativ refleksjon er nødvendig, påpeker Lie.

 

Unik mulighet

På laget har Lie med seg en tverrfaglig gruppe forskere på internasjonalt toppnivå. Den består av samfunnsforskere, medisinere, jurister, økonomer og filosofer. 

– Dersom vi klarer å bruke såkornsmidlene fra WUN til å få i stand regelmessige møter for denne gruppen, er det ingen grunn til å tro at vi ikke skal lykkes, sier han.

Ifølge Lie gir WUN-midlene en unik mulighet til å jobbe med forskere fra de beste miljøene i verden.

– For eksempel samarbeider vi med det beste medisinske fakultet i Kina, Peking Union Medical College, og et av Asias beste universiteter, Chinese University of Hong Kong, sier prosjektlederen.

 

Oppfordrer til å søke midler

Viserektor for utdanning, Astri Andresen, synes det er gledelig og spennende at Universitetet i Bergen fikk tilslag på begge sine søknader ved årets tildeling fra WUN.

– Dette er to prosjekter som jeg tror har store muligheter til å få flere midler og inngå i flere samarbeid fremover, sier Andresen.

Hun synes det er spesielt gledelig at UiB får fullt tilslag i år, ettersom det har vært en periode med få søknader fra Universitetet i Bergen. Viserektoren oppfordrer flere miljøer til å søke oppstartsmidler fra World Wide Universities Network.