Hjem

Aktuelt

INTERNASJONAL HELSE

Global helse i 25 år

Senter for internasjonal helse feirer et kvart århundre som banebryter for utviklingsrelatert forskning.

En forsker fra Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen foretar en helsesjekk i India.
KAPASITETSBYGGERNE: Senter for internasjonal helse (SIH) ved Universitetet i Bergen fyller 25 år. Deres viktigste oppgaver er å forbedre helsetilstanden i fattige land og bygge kapasitet innen høyere utdanning og forskning i u-land. På bildet utfører Tøri Vigeland Lerum fra SIH en helsesjekk på en indisk kvinne.
Foto:
Senter for internasjonal helse, UiB

Gratulerer med 25 år som eget forskningssenter! Noe dere feirer under den internasjonale GlobVac-konferansen i Bergen. Hvordan føles det?

– Det føles veldig bra. Tiden har gått fort. Men husk at selv om 25 år kan virke som en evighet, så er det jo ikke så veldig lenge i universitetssammenheng, smiler professor Bente Moen, som tiltrådte som leder for Senter for internasjonal helse (SIH) den 1. september i år etter å ha jobbet på prosjekter tilknyttet senteret de siste 18 årene.

Forutseende pioner

Det var i 1988 at SIH ble opprettet. I likhet med mange liknende initiativ ved Universitetet i Bergen på 60-, 70- og 80-tallet sprang det hele ut av et brennende engasjement blant forskerne.

Slik gikk det til at Bjarne Bjorvatn ble ansatt som professor og samtidig ble senterets første leder.

– Det begynte egentlig med at Claus Ola Solberg tilbød Bjorvatn et professorat i tropemedisin. Tanken var egentlig å skape et tropemedisinsk senter, men så gikk det ikke helt slik, forteller Moen og fortsetter.

– For Bjarne Bjorvatn var forut for sine tid og følte at tropemedisin var veldig snevert. Så han diskuterte med kolleger og slik gikk det til at senteret kom til å omfatte internasjonal helse, med spesifikt fokus på fattige land og ikke bare tropesykdommene.

Fokus på forebygging

Senteret har derfor helt fra starten fokusert på forebyggende arbeid, der bl.a. forholdet mellom barne- og mødrehelse lenge har vært et sentralt tema som forskerne har høstet mye ros for.

– Det ble etablert et kvotesystem der studenter fra fattige land kunne ta mastergrad og doktorgrad. Spesielt masterstudiet i internasjonal helse var veldig viktig for etableringen av og bevisstheten rundt senteret. Dermed måtte vi ha egne forelesere og så ballet det på seg med flere stillinger, sier Moen og forteller at man tidlig fikk Utenriksdepartementet og Kunnskapsdepartementet interessert i senterets arbeid.

Hvordan har arbeidet ved senteret utviklet seg og forandret seg i løpet av disse 25 årene?

– Den største forandringen er at vi er blitt større og har flere forskningstema. Utdanningen ved senteret er blitt styrket, fra vi begynte med mastergrader og med årene har senteret uteksaminert flere og flere doktorgradsstudenter, sier hun og opplyser at senteret så langt har uteksaminert rundt 130 doktorgradsstudenter.

At Forskningsrådet nå har bevilget penger til etablering av et nasjonalt Senter for fremragende forskning (SFF) til et nytt forskningssenter ved SIH kalt CISMAC (se fakta) kommer derfor ikke overraskende.

– Bevilgningen er jo for ti år, som er fantastisk. Senteret består av seks store prosjekter. Det ville være helt umulig for oss å dyrke frem seks nye langvarige prosjekter uten en totalbevilgning som dette. En vanlig bevilgning dekker tre til fem år. Du kan ikke se effekten av tiltakene du iverksetter innen vår forskning på så kort tid, sier Moen og mener at SFF-tildelingen viser at Forskningsrådet har lagt merke til det langsiktige arbeidet som gjøres ved SIH og spesielt arbeidet innen såkalt intervensjonsforskning.

Bygger kapasitet i u-land

Moen er spesielt fornøyd med senterets bidrag til å bygge kapasitet innen forskning og høyere utdanning i lavinntektsland.

– Vårt fokus er på at studentene skal reise tilbake og jobbe i landet de kom fra. Vi ser at et økende antall av studentene våre drar tilbake, sier hun og fortsetter.

– Forskningen vår blir også stadig oftere publisert i internasjonalt renommerte tidsskrifter. I Norden er det ikke noe annet forskningssenter som har et konkret forskningssamarbeid med så mange utviklingsland som det vi har.

Moen forteller at bare i løpet av det siste året har SIH-forskere sampublisert artikler med forskere fra minst tolv forskjellige u-land i internasjonale fagtidsskrifter.

– Dette viser at samarbeidet vårt ikke bare er på papiret, men at vi publiserer sammen.

Senteret ser fremover

Hvis vi tenker litt langsiktig, hva blir senterets fremste arbeidsoppgaver og største utfordringer de neste 25 årene?

– Sånn forskningsmessig er vi jo i gang, mødre- og barnehelse er jo et av de store problemene i verden. Et annet viktig område vi er opptatt av er klimaforskning. Dette er viktig for hele verden og her vil vi forhåpentligvis kunne bidra med relevant forskning, sier Moen og fortsetter.

– Når det gjelder undervisningen så er den elektroniske hverdagen vår største utfordring. Vi må få mulighet til å tilby mer elektronisk basert undervisning. Noe som er spesielt bra for oss som jobber med folk i andre land. Så dette må vi komme i gang med.

Du tiltrådte som leder for senteret 1. september. Hva blir dine fremste utfordringer i din nye jobb?

– Dette er folk som er veldig engasjerte, veldig selvstendige og som reiser mye. Da blir det gjerne litt lite tid sammen her på senteret. De er jo fantastiske forskere, men iblant hver på sin tue. Så hvis vi samarbeider og kommuniserer litt bedre så kan vi trekke enda mer på hverandres ressurser for å få ideer for fremtiden. Jeg vil skape møteplasser for forskerne og få dem til å snakke sammen; både de som er på senteret i dag og relevante samarbeidspartnere. Det er viktig for å overleve i fremtiden, mener Bente Moen.

Les mer om Senter for internasjonal helse på deres hjemmeside.