Hjem
Aktuelt
Stemmerettsjubileet

Advarer om utdannings-apartheid

Store deler av verdens befolkning får så dårlig utdanning at de ikke er skikket til å stemme, mener Gayatri Chakravorty Spivak.

Gayatri Chakravorty Spivak, professor ved Columbia University, USA, snakket på Ida Blom-konferansen om hva det betyr å stemme.
Foto/ill.:
Solrun Dregelid

- Jeg blir like overasket hver gang folk sier de har lest det jeg skriver, derfor ble jeg så beæret over å bli invitert hit i dag. Jeg har en enorm respekt for Ida Blom og hennes arbeid.


Slik åpnet Spivak ved Columbia University, USA, sitt foredrag om hva det betyr å stemme på Ida Blom konferansen den 14.oktober. Konferansen ble arrangert i forbindelse med hundreårsmarkeringen for stemmerett for kvinner, og for å hedre professor emerita Ida Bloms arbeid gjennom tidene. Spivak er verdenskjent innenfor humaniora og samfunnsfag og er ellers en kjent offentlig stemme som har talt både i FN og i Verdensbanken.

Kari Jegerstedt, førsteamanuensis ved senter for kvinne – og kjønnsforskning ved UiB, var blant tilhørerne. Hun bidro til en bedre forståelse av foredraget.

Hva mener Spivak er den størst utordringen for demokratiet i dag?
- At ulike befolkninger har så totalt forskjellig tilgang til utdanning: Det finnes et klasseapartheid innenfor utdanning. Denne klasseapartheiden gjør at store deler av befolkningen ikke er «fit to vote» som Spivak formulerer det. Gjennom manglende kvalitet på utdanning blir store deler av befolkningen ikke skrevet inn i den demokratiske utviklingsprosessen som sådan, men styres ovenfra og ned.

Hvilken betydning har denne ulike tilgangen til utdanning på å stemme?
- Å stemme betyr lite hvis man ikke kan delta i demokratiet som aktiv borger og influere på hvordan demokratiet faktisk fungerer. For å få bukt med denne formen for apartheid, er det ikke nok å bygge flere skoler. Det er selve måten det undervises på som vil gjøre den store forskjellen. Spivak driver selv lærerutviklingsprogram for de aller, aller fattigste på landsbygda utenfor Calcutta, der elevene blir undervist av lærere som selv har minimalt med utdanning. Skolebøkene er gamle og veldig abstrakte; elevene lærer ingenting. Spivak prøver å jobbe med enkeltmennesket slik at alle kan begynne å se seg selv og forstå seg selv som borgere av et større samfunn, med rettigheter, plikter og muligheter. Da er det ikke nok bare å kunne lese og skrive, man må øve opp forståelsen. Ja, og forestillingsevnen.

Hva mener Spivak med forestillingsevne?

- Med det mener hun at vi klarer å forestille oss andre ting enn det etablerte, å ”tenke utenfor boksen” om du vil. Det er jo ikke sikkert at de institusjonene som allerede eksisterer, er de beste måtene å organisere, enn si utøve, demokrati på. Kan vi forestille oss bedre måter? Spivak mener altså forestillingsevnen er helt sentral for å oppnå demokrati i et samfunn. God utdanning er et viktig fundament for å trene opp forestillingsevnen.

Hva betyr forestillingsevnen vår for å stemme?

-  Et aktivt demokrati, i motsetning til et passivt demokrati der borgerne bare stemmer og ellers forholder seg passive, utvikles i forhold til andre mennesker og i praksis. Forestillingsevnen er avgjørende her. Kan man forestille seg andre måter et demokrati kan fungere på, kan man som en aktiv borger påvirke og utvikle demokratisk tankesett og demokratiske praksiser.

Hvordan trener man opp forestillingsevnen?
- Det finnes mange måter. Spivak er spesielt opptatt av hvordan språket former forståelsen vår. Derfor mener hun at det er viktig å lære seg og jobbe med andre språk, ikke for å kunne ”bruke” dem, slik vi ofte lærer de her: Hvordan bestille en øl når du er på ferie i utlandet, for eksempel, men for å kunne sette seg inn i andre måter å tenke på. Forestillingsevnen er nemlig helt avhengig av den andre eller det andre, det fremmede.

Hva kan gjøres for å få bukt med de store forskjellene innenfor utdanning fra vår side?
- Her trekker Spivak igjen inn viktigheten av forestillingsevnen vår. Hun mener vi må kunne forestille oss at andres barns utdanning er like viktige som våre egnes. Hadde vi brukt like mye energi på andres barns utdanning, som på våre egne barns, ville vi i gått mot et mer demokratisk samfunn.