Hjem
Aktuelt
Global helse

Nytt senter redder mor og barn

Et nytt forskningssenter skal forbedre mødres og spebarns helse i den tredje verden. Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health åpnet 15. oktober.

Halvor Sommerfelt leder SFFen CISMAC som åpnet tirsdag 15. oktober.
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

Hvert år dør syv millioner barn før de fyller fem år i lav- og mellominntektsland (LML). 40 prosent av disse dør i løpet av første levemåned. I tillegg dør rundt 300 000 kvinner årlig under graviditet i disse landene.

– Disse mødre- og barnedødsfallene er bare toppen av et isfjell. De fleste kvinner og barn overlever de alvorlige tilstandene, men blir ofte merket for livet, sier professor Halvor Sommerfelt som leder Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health (CISMAC)

CISMAC, som fikk status som Senter for fremragende forskning i 2012, åpnet offisielt tirsdag 15. oktober 2013. Senteret skal spre kunnskap, iverksette og teste ulike bistandsprosjekter for å redusere dødstallene.

– CISMAC kvalifiserer til SFF-status fordi de er verdensledende på sitt område og er veldig synlige internasjonalt, sier Liv Furuberg ved Norges forskningsråd.

 

Tester tiltak

I hovedsak skal senteret drive såkalte intervensjonsstudier, det vil si studier som måler effekten av ulike tiltak, som ved vaksinasjon. I en klassisk vaksinestudie deler man en gruppe barn i to. Barna i den ene gruppen blir vaksinert, de andre får ingenting eller placebo. Så følger man barna opp for å måle i hvilken grad vaksinen reduserer forekomsten av sykdom.

– Etter at det er fastslått at en vaksine er effektiv, gjenstår det imidlertid mange spørsmål. Blant annet hvordan den best kan gis til dem som trenger den mest, sier Sommerfelt.

Gruppen har planlagt og budsjettert for 12 prosjekter i Asia og Afrika. Noen i samarbeid med Bill & Melinda Gates Foundation.

– CISMACs planlagte intervensjonsstudier veldig spennende og et viktig initiativ. Vi ser frem til å motta resultatene fremover. Disse vil få oss til å foreta bedre vaksinevalg for mødre og barn i utviklingsland, sier Orin Levine, direktør for vaksineleveranser ved Gates Foundation, som var tilstede under åpningen. 

Et av intervensjonsstudiene som senteret planlegger er det såkalte Kangaroo-mother care-prosjektet. 

Prosjektet går ut på at for tidlig fødte og undervektige barn, i likhet med kenguruen, skal holdes tett inntil moren i flere timer om dagen i flere uker. Håpet er at barnas overlevelsessjanse og utvikling forbedres. Prosjektet testes ut i India og Afrika med flerfoldig tusen mødre, i samarbeid med Gates Foundation.

– Prosjektet baserer seg på studier fra Latin-Amerika. Disse viser at dersom barna nærmest klistres inn til mødrene flere timer til dagen i løpet av de første dagene, så øker deres overlevelsessjanse, forbedrer utviklingen deres og reduserer farne for alvorlige sykdommer i den første perioden av livet, sier Sommerfelt.

 

Passer norsk strategi

Spesialrådgiver Tore Godal fra utenriksdepartementet (UD) la frem Norges strategi for global mødre- og barnehelse under åpningen av det nye senteret. Han mener CISMACs planer passer godt inn i den norske strategien.

– Vi er veldig interessert i denne typen store studier som CISMAC planlegger. Arbeidet vil styrke evidensgrunnlaget for det vi gjør globalt med hensyn til å redusere mødre- og barnedødelighet, sier Godal.

Sommerfelt mener at det nye senterets visjoner ikke bare passer bra med norsk UDs strategi for global mødre- og barnehelse, men også den nye regjeringens plattform.

– Den nye regjeringen skriver eksplisitt at de vil videreføre den nåværende regjeringens satsning på barne- og mødrehelse. De skal legge større vekt på effektevalueringer, De skal styrke kompetansen i samarbeidsland og så skal de styrke kvinners utdanning i utviklingsland. Alle disse tiltakene står sentralt i det arbeidet vi skal gjøre, sier han.

 

Inspirerer andre

Viserektor for internasjonale relasjoner, Anne Christine Johannessen håper den nyåpnede SFFen kan inspirere flere fagmiljøer ved UiB til å søke SFF-status

– Det at noen klarer å gå foran og vise at det går an å bli så god det kan være en inspirasjonskilde for flere forskermiljøer ved UiB til å søke og oppnå SFF-status, sier UiBs viserektor.