Hjem

Aktuelt

Universitetsmuseet

Museet stenger 1. november

De naturhistoriske samlinger pusser opp, og vil holde stengt til 2018. De kulturhistoriske samlinger har fortsatt åpent.

Faseden til universitetsmuseet
FORSKNING I VERDENSKLASSE: Universitetet i Bergen rangeres som nummer 37 i verden innenfor marin forskning.
Foto:
Marianne Røsvik

Med en stengning like om hjørnet er det verdt å kjenne sin besøkelsestid i De naturhistoriske samlinger. Vi spurte museumsdirektør Henrik von Achen om hva som skjer.

Dere stenger dørene for publikum 1. november. Mister bergenserne museet sitt de neste fem årene?

– Nei, De kulturhistoriske samlinger vil være åpne i hele perdioden. Og vi ønsker heller ikke å si til folk "vi sees om fem-seks år". Det er sant at vi mister en helt sentral arena, men vi har begynt å planlegge hvordan vi skal holde kontakt med publikum. Vi må være kreative og oppfinnsomme på hvordan vi kan vise naturhistorie på en annen måte, kanskje med utstillinger andre steder i Bergen. Det er museets vesen å være åpent for folk; uansett hvor god begrunnelsen er så liker vi dårlig å stenge.

Ville det ikke vært mulig å holde åpent i oppussingsperioden?

– Hele museet vil i større eller mindre grad se ut som en byggeplass, så det ville ikke vært mulig. I første omgang skal det jobbes med sørfløyen, men vi håper å få penger til å fortsette med prosjektet for resten av museet. Derfor begynner vi å tømme utstillingsrommene med en gang dørene stenges, slik at gjenstandene kommer i sikkerhet.

Hvor stor er samlingen som skal flyttes?

– Det er en av de største samlingene i landet, med langt over en million objekter. Det er betydelige utfordringer når disse skal flyttes, rengjøres og desinfiseres. Det er omtrent som å gjøre rent til jul; det er hardt arbeid, men det er verdt det når man tenker på resultatet. Vi vet at tilbudet til publikum kommer til å bli mye bedre etter dette.

Hvordan kommer publikum til å merke endringene?

– Museet åpnet 4. juli 1867, og da var utstillingene blant de mest moderne som fantes. Det vi ønsker er at folk skal få noe av 1867-fornemmelsen, samtidig som at vi skal ha moderne utstillinger som tar opp problemstillinger som engasjerer i dag. Vi vil ikke ha en monolog til publikum, men egge dem til aktivitet. Museet kan lære av sitt publikum. Utstillingene skal si noe viktig, og presentere forskningen universitetet driver med. Samtidig skal det være ting folk kjenner igjen. Om du går inn i den store hvalsalen i dag, vil du ikke se noe som er veldig forskjellig fra 1867. Og det vil fortsatt være der i 2018.

Arbeidet starter med å omforme sørfløyen til en aula. Men det stopper altså ikke der?

– Hele museet blir nytt. Sørfløyen ble bygd i 1898, og allerede da hadde man en stor foredragssal, hvor våre "Foredrag for hvermand" hvor det kunne komme 200 mennesker en hverdag for å høre på foredrag av museets forskere. Nå får vi en slik plattform for kontakt med publikum igjen. Vi får også nye laborotorier for undervisning, hvor skoleelever kan møte forskerne våre.

 Når åpner dere igjen?

– Vi går ut fra at det kommer en bevilgning over neste statsbudsjett, og vi jobber ut fra det. Da håper vi å kunne åpne 4. juli 2018, på 151. årsdagen for åpningen. Vi er jo landets eldste museumsbygning.