Hjem
Aktuelt
Kjønnsforskjeller

Vil prinsessemyter til livs

Forskning som slutter at gutter og jenter er «forhåndsprogrammerte» til å velge ulike leker holder ikke mål, mener nevropsykolog Cordelia Fine. – Forskning på miljø er ikke nødvendigvis bedre, svarer UiB-hjerneforsker.

Professor og nevropsykolog, Cordelia Fine, mener miljøet burde få mer oppmerksomhet av journalister og leketøysprodusenter når de forklarer årsakene til at jenter og gutter har forskjellige preferanser for leker. 21.oktober deltok hun på et seminar i regi av Senter for kvinne og kjønnsforskning, UiB.
Foto/ill.:
Solrun Dregelid

Den 21.oktober gjestet professoren, nevropsykologen, journalisten og forfatteren bak bestselgeren ”Delusions of Gender” VilVite-senteret for å diskutere hva som er årsaken til at jenter og gutter foretrekker ulike leker. Foredraget ble arrangert av Senter for kvinne og kjønnsforskning (SKOK). Forskning på barn over tre år viser at jenter foretrekker leker som fremmer empati, finmotorikk og samarbeid, mens gutter foretrekker leker som fremmer konkurranse, matematikk og bygging.

- Forskning som underbygger at medfødte forskjeller er årsaken til ulike preferanser for leker har ofte dårlig metodebruk. Denne forskningen kan derfor ha falske resultater, sa Fine som forsker på University of Melbourne.

Dermed angriper hun leketøysprodusentenes argument for å markedsføre «blått» til gutter og «rosa» til jenter. Ifølge Fine rettferdiggjør produsentene markedsføring mot kjønn gjennom at «det er disse lekene vi er medfødt til å like».

 

Dårlig kontroll på «arv-studier»

En av flere studier hun kritiserte for dårlig metodebruk var en nyfødtstudie som ofte blir referert til i media og av forskere. Studien, som ble gjennomført av Jennifer Connellan, undersøkte om en dag gamle gutte- og jentebabyer foretrakk å se på en mobil eller et ansikt. Connellan fant at guttene så lengre på mobilen, mens jentene så lengre på ansiktet. Slutning – gutter er opptatt av tekniske og mekaniske dingser og jenter er opptatt av empati og relasjoner.

- Det ble ikke kontrollert for om forskeren påvirket babyene. Connellan visste nemlig kjønnet på flere av dem.  Hun kan for eksempel ha holdt mobilen nærmere guttene eller ha sett mer direkte i øynene på jentene, sa nevropsykologen, som fant lignende metodeproblemer i andre mye refererte «arv-studier».

Professor Kenneth Hughdal, Insitutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB, mener Fines poeng er interessant. Han mener imidlertid det langt ifra er sikkert at resultatene fra “arv-studiene” er feil.

- Selv om Fine har funnet metodiske utfordringer ved forskningen er det ikke sikkert at resultatene er gale. Det kan hende resultatene hadde vært de samme om de hadde vært gjort i mer kontrollerte former, sier han.

 

Miljøet burde få mer oppmerksomhet

Fine ser poenget, men mener at dit er vi altså ikke kommet. Dermed er det fremdeles høyt usikkert om kjønnsforskjeller er medfødte, mener hun.

- Det vi vet sikkert om nyfødte er at de foretrekker det kjente. Vi vet også at gutte – og jentebabyer på ett år har blitt eksponert for helt ulike leker og farger. Det er langt ifra usannsynlig at denne miljøpåvirkningen påvirker hvilke leker barna foretrekker fremover, sa Fine.

 

Leketøysprodusentene har et stort ansvar

Hun viste til en studie gjort i en barnehage. Der la en avdeling vekt på kjønnsforskjeller i lek og sosialisering, mens en annen avdeling ikke gjorde det. Forskjellsbehandlingen gikk over to uker.

Ikke overaskende fikk guttene og jentene fra avdelingen som drev med forskjellsbehandling, større preferanser for gutte – og jenteleker i etterkant. De lekte også dårligere sammen på tvers av kjønnene.

Ved å trekke frem miljø som en viktig årsak til kjønnsforskjeller ønsker Fine å si at leketøysprodusentene har et stort ansvar.  

-Små barn er kjønnsdetektiver. Helt fra starten av jobber de veldig hardt for å finne hvilke koder som er riktig gutte – og jenteoppførsel. De går så fra å være kjønns-detektiver til å bli kjønns-forsterknings agenter. Hvilke koder de blir foret med er derfor helt avgjørende, sier Fine.

 

For lite kritisk til "miljøforskning"

Hughdal savner at Fine er like kritisk til “miljøforskningen”, som hun er til “arv-forskningen”.

- Det er sannsynlig at hun vil finne de samme metodiske problemene dersom hun gikk «miljø-forskningen» like grundig etter sømmene, sier professoren.

Fine understreker at hun ikke forsvarer et rent miljøperspektiv. Hun mener imidlertid at forklaringen bak kjønnsforskjeller er mer kompleks enn det som fremgår i media i dag.

- Det er ikke nødvendigvis medfødte forskjeller i hjernen som trigger forskjellene. Det kan like godt være miljøet som trigger hvordan utviklingen av hjernen forløper seg. Jeg mener altså at kjønnsforskjeller blir til ved et dynamisk samspill mellom hjerne, gener og miljø, sier Fine