Hjem
Aktuelt
Geovitenskap

Byfjell kan varme bergenserne

Løvstakken, det midterste av de sju fjell, kan bli Bergens egen radiator. Forskere ved Universitetet i Bergen vil bruke fjellets naturlige sprekkesystem til å hente varme opp fra dypet.

Utsikt over Bergen sentrum, Løvstakken i bakgrunnen.
Bergartene i Løvstakken-massivet (fjellene midt i bildet) har en spesiell evne til å generere varme som kan komme til nytte i geotermisk energi.
Foto/ill.:
Svein Harkestad

Du har kanskje sett islandske energiverk, hvor det bobler og ryker fra bakken? Norge har også jordvarme som kan utnyttes, bare mye dypere. Analyser fra Universitetet i Bergen og Uni Research viser at byfjellet Løvstakken har de egenskapene som skal til. Området består av granitt og granittisk gneis med naturlig forhøyet radioaktivitet, noe som gjør det ekstra varmt i berggrunnen vest for sentrum.

Se tv-reportasje: Vil varme Bergen med Løvstakken (nrk.no)

 

Varmt vann fra fjellet

- Vi har utført målinger som viser at bergartene i Løvstakken-massivet har en spesiell evne til å generere varme. Vi har også studert sprekker i bergflater, tunneler og veiskjæringer og funnet ut at disse har potensial for å lede vann som er varmet opp i dypet. Ved å bruke naturlige sprekkesystemer kan vi pumpe kaldt vann ned og få gratis oppvarmet vann tilbake, forklarer førsteamanuensis Atle Rotevatn ved UiB. Sammen med seniorforsker Eivind Bastesen ved Uni Research driver han et pilotprosjekt som finansieres av energiselskapet BKK og universitetet. To studenter har skrevet sine masteroppgaver som en del av prosjektet.

Varmen fra jordas indre kan for eksempel utnyttes som kilde for fjernvarme eller til å produsere strøm.

Les også: Byfjell kan varme Bergen (bt.no)

 

Vil tre kilometer ned

Forskerne vil nå finne ut mer om hvordan sprekkene i fjellet kan lede varme. Men det har sine begrensninger å jobbe i overflaten. Tidligere er det boret en brønn til ca. 500 meters dyp i Fyllingsdalen, men Rotevatn og Bastesen vil dypere.

- Vi ønsker oss en tre kilometer dyp borebrønn. Drømmen er å få næringslivet med på et spleiselag som kan bidra til å skape en ny, miljøvennlig energikilde for byen, sier Bastesen.

Forskerne ønsker også å se nærmere på tilsvarende bergarter andre steder på Vestlandet, for eksempel på Sotra, i Øygarden og på Korsneset i Bergen.

Kirsti Midtømme leder Norwegian Center for Geothermal Energy Research, et nasjonalt senter for forskning og teknologiutvikling innenfor geotermisk energi.

- Etter det jeg kjenner til er UiB-prosjektet det første her i landet som har sett spesifikt på hvordan det naturlige sprekkesystemet i berggrunnen kan utnyttes. Det gir viktig kunnskap om dype geotermiske systemer, men kommer også til nytte når en skal etablere grunne energibrønner, som vi har mange av i Bergen allerede, sier hun.

 

Eksportvare

Selv om geotermisk energi vanskelig kan konkurrere med vannkraft i størrelse og omfang her til lands, tror Atle Rotevatn at varmen fra dypet kan bli lønnsom for Norge.

- Geotermisk energi er miljøvennlig og fornybar, men svært lite utnyttet på verdensbasis. Norske forskningsmiljøer og næringsliv har solid kunnskap om og teknologi for brønnboring og reservoarstyring på sokkelen. Dette vil være ekstremt nyttig i arbeidet med geotermisk energi og kan bli en etterspurt eksportartikkel, sier han.