Hjem
Aktuelt
Utviklingsstudier

Mer kompleks som liten

Det marine bløtdyret Wirenia argentea – et ormelignende bløtdyr som lever på havbunnen - har en mer kompleks kroppsoppbygning på larvestadiet enn som voksen.

Wirenia argentea er den mest vanlige arten i gruppen Solenogastres i Norge.
Foto/ill.:
Christiane Todt

I løpet av livsfasen reduseres den komplekse muskulaturen hos larvene til en enklere struktur når de blir voksne. Det viser nye resultat publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet «Current Biology».

Larvene bruker ikke muskulaturen som sannsynligvis er en arv fra mer komplekse forfedre. Seniorforsker Christiane Todt ved Universitetsmuseet i Bergen, i samarbeid med kolleger ved Universität Wien, står bak resultatene.

Med over 200.000 arter beskrevet er bløtdyrene (molluskene) blant de mest artsrike. Disse omfatter blant annet snegler, nakensnegler og muslinger. Det som gjør dem spesielt interessante for evolusjonære studier er den store variasjonen i morfologisk mangfold, dvs. variasjon i kroppsoppbygning.

 

Et felles opphav

Pelsmollusker (Solenogastres og Caudofoveata) er ormelignende bløtdyr som lever på havbunnen. Den bløte kroppen er ikke dekket av skall, som hos andre bløtdyr som snegler og muslinger, men av mange små plater eller nåler. Dette gir pelsmolluskene et skinnende og blankt utseende. Forskerne har i lang tid diskutert om det er denne gruppen av dagens levende bløtdyr som ligner mest på den siste felles stamfar til alle bløtdyr. 

Wirenia argentea er den mest vanlige arten i gruppen Solenogastres i Norge. Denne er opp til 8 millimeter lang, lever på gjørmebunn og spiser blant annet maneter som ender sitt liv på havbunnen. Arten finnes i våre områder, til og med i de innerste delene av Sognefjorden og Hardangerfjorden. Nye studier av arten, gir ny kunnskap om den evolusjonære utviklingen hos  bløtdyrene. 

 

Samarbeid Bergen – Wien 

Vinteren 2011- 2012 ble flere hundre av disse små dyrene samlet inn på 200 m dyp i Hauglandsosen i Askøy kommune utenfor Bergen. Larvene ble klekket på laboratoriet ved Institutt for Biologi på Universitetet i Bergen. Det var PhD-kandidatene Maik Scherholz – førsteforfatteren til artikkelen i «Current Biology» – og Emanuel Redl fra Universität Wien (Østerrike) som gjorde stordelen av laborarbeid, sier Christiane Todt, forsker ved Universitetsmuseet i Bergen. Todt er ekspert på pelsmolluskenes mangfold, biologi og utvikling og leder studiene i Bergen. Analysene av muskulaturen ble derimot gjort i Wien. Studiene var en del av et treårsprosjekt finansert av FWF (Det østerrikske forskningsfondet), som er et samarbeidsprosjekt ledet av Andreas Wanninger ved Universität Wien.

Hovedresultatet av analysene viser at den lille  0.1 mm lange larven til Wirenia argentea har komplekse muskler som aldri blir brukt og som blir redusert senere i livet. Hvordan Wirenia-larven er bygd opp ligner i detalj mye på leddsneglen (Polyplacophora) som er en ganske annerledes mollusk. Leddsnegler har åtte skallplater på ryggen og de beholder den komplekse muskelstrukturen gjennom hele livet. Det kan indikere at begge grupper hadde felles opphav med tilsvarende kompleksitet, men kroppsstrukturen til pelsmolluskene ble forenklet i løpet av evolusjonen. Dette står i motsetning til tradisjonelle hypoteser, men er nå støttet av nyere molekylære studier. 

Om pelsmollusker i Norge:Se også ”Bløte dyr med pels” på Artsdatabankens nettsider.