Hjem
Aktuelt
Likestilling

UiB vil ha mer mangfold

Tiltakene for å gjøre UiB til et ennå mer inkluderende universitet for alle studenter og ansatte skal nå konkretiseres.

Bildeillustrasjon
UTVIDET LIKESTILLING: UiB har innført en moderar kvotering av personer med innvandrerbakgrunn til administrative- og tekniske stillinger og har skapt en mer praktisk tilrettelegging for nytilsatte som er internasjonalt rekruttert.
Foto/ill.:
Colourbox.com

Hovedinnhold

– Vi må ikke slutte å stille oss spørsmål om hvordan vi kan bli bedre på likestilling ved universitetet, sa prorektor Anne Lise Fimreite da hun åpnet konferansen ‘Likestilling og kulturelt mangfold på UiB’ fredag 6.desember.

Konferansen er en oppfølging av kapittel 4 i ‘Handlingsplan for likestilling ved UiB 2012- 2015.’ Planen skisserer en rekke tiltak som skal gjennomføres for å nå målsettingen om et universitet som bidrar til økt mangfold og likestilling. Tiltakene i planen skal nå konkretiseres.

Mangfold ved UiB

Likestillingskampen ved universitetene i Norge har historisk dreid seg om kjønn, men ved UiBs har man valgt å vektlegge et utvidet likestillingsbegrep med tiltak mot alle former for diskriminering. Likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø vektla på konferansen at arbeid mot etnisk diskriminering står sentralt ved universitetet.

I følge statistikk har 32 prosent av den vitenskapelige staben ved UiB utenlandsk statsborgerskap. Dette er stipendiater inkludert. Videre er det 13 prosent av de teknisk ansatte og bare 5 prosent av de administrativt ansatte som har utenlandsk bakgrunn.

Dette har ført til at man ved UiB har innført moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn til administrative- og tekniske stillinger. Videre jobber UIB nå aktivt med en bedre praktisk tilrettelegging for nytilsatte som er internasjonalt rekruttert.

– Det er fortsatt utfordringer, derfor håper vi at dette skal bli en årlig konferanse i et ledd for å forsterke arbeidet med likestilling og mangfold ved UIB, sa Skarsbø.

 

Strukturell diskriminering i samfunnet

Førsteamanuensis Yael Harlap ved Institutt for pedagogikk, UiB,  fokuserte på den strukturelle diskrimineringen vi finner i dagens samfunn i sitt innlegg på konferansen; ‘From power structures to microaggresions’.

Hun viste blant annet til saker hvor arbeidssøkere med norskklingende navn blir prioritert fremfor søkere med unorske navn til tross for at de har like kvalifikasjoner. Harlap argumenterte for at dette er et eksempel på at strukturelle begrensninger i stor grad fører til fortsatt diskriminering av personer med annen etnisitet, religion, livssyn eller politisk tilhørighet i arbeidslivet i dag.

På spørsmål om hvordan man kan bidra til å skape endringer i disse strukturene og være et inkluderende miljø for alle uavhengig av bakgrunn svarte hun:

– Vær mer bevisst din egen rolle og posisjon i møte med nye kolleger og personer som kanskje ikke har samme bakgrunn som deg, og si fra hvis opplever kommentarer eller situasjoner som diskriminerende.

Andre foredragsholdere på konferansen var Tale Nesmann Berntsen og Asnake Erko, Bergen Kommune, og Marte Bauge, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).