Hjem
Aktuelt
DOKTORPROMOSJON

UiB feiret rekordmange doktorer

Forskning kan både være løsningen på og årsaken til verdens utfordringer, minnet Ingrid Birce Müftüoglu om. Hun talte på vegne av de nye doktorene i Håkonshallen.

– Vi snakker ofte om universitetets samfunnsoppdrag versus politikkens samfunnsoppdrag. Men det er i gråsonene og i møtepunktene mellom akademia og politikk de interessante rommene oppstår, sa Ingrid Birce Müftüoglu da hun talte på vegne av de nye doktorene i Håkonshallen.
Foto/ill.:
Thor Brødreskift

Aldri før har så mange disputert til doktorgraden ved Universitetet i Bergen som i 2013, og aldri før har så mange av dem vært kvinner. Fredag 24. januar ble doktorene fra høstsemesteret tradisjonen tro gjort stas på i Håkonshallen, i det som er en av det akademiske årets mest høytidelige stunder.

I august disputerte Ingrid Birce Müftüoglu med en doktorgrad på hverdagens politikk i 1970-tallets kvinnebevegelse. Da hun talte på vegne av de nye doktorene i Håkonshallen gratulerte hun både doktorene selv, familiene deres, veilederne og hele universitetet

Men hun trakk også frem gråsonene mellom akademia og samfunn, og det politiske i kunnskapen.

Når forskningen er problemet

– Vi opplever en rekke utfordringer i samfunnet i dag – vi kan nevne utfordringer knyttet til migrasjon, klima, finans, eller vi kan snakke om verdighetsproblematikk knyttet til den sterkt voksende eldregruppen. Forskning blir fremstilt som redningen, kunnskap blir sjelden trukket frem som årsaken til utfordringene, sa Müftüoglu.

I talen sin trakk hun frem at problemene i verden også bygger på tiltak som er kunnskapsbaserte, og at dette er en type gråsone mellom akademia og samfunn som sjelden diskuteres.

 

Forskning og politikk

– Som nykreerte doktorer skal vi være trent i våre forskningsfelter, men vi skal også være trent i å kunne reflektere kritisk omkring kunnskapens begrensninger og utfordringer. Dette er verdifull kompetanse i dagens samfunn der en snakker om kunnskapsbasert politikk som om det skulle være løsningen på all verdens problemer. Vi vet at forskning foregår i et felt preget av interesser, verdier, ideologi og maktstrukturer der politiske myndigheter er sterkt til stede, sa Müftüoglu.

Hun snakket også om viktigheten av en universitetsutdannelse:

– Å være trent i kritisk, uavhengig tenkning gir evnen til å tenke klart i politiske spørsmål, vurdere politiske ledere kritisk, anerkjenne andre borgere som mennesker med like rettigheter, føle omsorg for andres liv og livssituasjon. Dette er viktige perspektiver i et demokratisk samfunn og en viktig del av utdannelsen ved universitetene.

Rektors tale

Etter å ha gratulert de nye doktorene, fortalte rektor Dag Rune Olsen under seremonien om hvordan doktorgraden representerer det vitenskap dypest sett handler om. At det er en prosess der forskeren kan fordype seg, teste og utvikle tanker og ideer, og en prosess hvor man modnes gjennom refleksjon.

– Starten på året har, gledelig nok, vært preget av en livlig debatt rundt akademia. Hvordan skal universitetene utføre sitt samfunnsoppdrag om å frembringe ny kunnskap som kan ta landet og verden inn i fremtiden? Hvordan skal vi sørge for at kunnskap og kvalitet gjennomsyrer alt vi gjør? Denne kunnskapen og kvaliteten er blant annet representert ved dere, sa rektor.

 

Samfunnet trenger kunnskap

I talen snakket rektor også om at samfunnet har en underdekning på doktorer, og at det er et økt behov for kunnskap på alle samfunnsområder.

– En dansk rapport fra 2012 slår fast at et flertall av virksomheter som har ansatt personer med doktorgrad opplever at dette i seg selv har ført til økt inntjening og produktivitet for virksomheten. Dere er en stor ressurs for dagens og fremtidens virksomheter, og de som gjør seg nytte av dere vil ha skaffet seg et fortrinn. Den utdanningen dere nå har fullført er med andre ord en ettertraktet vare, sa rektor, før han avsluttet med å oppfordre de nye doktorene til å gripe muligheten.