UiB bygger undervannssenter

Senter for Geobiologi (CGB) er et av UiBs senter for fremragende forskning (SFF) og verdensledende når det gjelder grunnforskning på dyphavsgrunner. 

Senterleder Rolf Birger Pedersen la ned grunnsteinen for det nye Senter for dypmarin forskning fredag 24. januar. Senteret bygger videre på arbeidene til Senter for Geobiologi, når SFF-perioden går ut i 2017.

– Et kunnskapsløft for Norge

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var til stede under lanseringen av det nye senteret og var svært fornøyd med planene for det nye senteret.

– Senteret er et løft for Norge som kunnskapsnasjon, sier Røe Isaksen.

– Jeg synes senteret er svært spennende, særlig fordi man her forsøker å koble fagtradisjonene biologi og geologi. Dette er jo også et nytt fagområde internasjonalt, påpeker statsråden.

Jakter livets opprinnelse

CGBs mål er blant annet å få ny grunnleggende kunnskap om livets opphav i samspillet mellom geologi og biologi. I jakten på livets opphav studerer forskerne blant annet mikrobiologien rundt undervannsvulkaner og varme kilder i dyphavet, som verken trenger oksygen eller sollys for å leve. Disse mikroorganismene utgjør selve røttene til det biologiske livet på jorden og kan kanskje si noe om hvordan livet oppsto.

– Vi har funnet over 50 nye arter i løpet va SFF-perioden, sa Pedersen.

For å komme ned til dypene på flere tusen meter, bruker senteret høyteknologiske undervannsroboter (ROV) som kan samle prøver og filme det som foregår på havbunnen.

En ny ROV til 40 millioner kommer til å danne kjernen i det nye senteret, som nå slipper å leie utstyr. Undervannsfarkosten kan gå helt ned til 6000 meter, et par tusen meter lenger ned enn tidligere.

– Her snakker vi om helt nye landskaper og laboratorieprøver som vil gi ny kunnskap om geologi og biologi.

• Forskningsresultatene fra det såkalte Lokeslottet i 2009 vakte oppsikt over hele verden.
• Se oppdrag med CBG-tokt her.

Undersjøisk gruvedrift

Norge har enorme dyphavsområder med store ressurser. Selv om det nye senteret først og fremst skal drive med grunnforskning, kan forskningen føre til kommersiell virksomhet på sikt, sa Pedersen under lanseringen.

Allerede i dag gjør CGB oppdrag for Oljedirektoratet, som er svært interessert i å finne ut hva slags berggrunn som befinner seg på flere tusen meters dyp.

– I tillegg til oljenæringen, kan det være snakk om metallforekomster til høye verdier. Det kan være snakk om verdier helt opp i 1000 milliarderklassen ved eventuell gruvedrift, men dette gir også nye miljøutfordringer, sa Pedersen under lanseringen.

En annen mulighet for å finne nye biologiske og genetiske ressurser, såkalt bioprospektering, som kan bety nye medisiner og farmasøytisk industri for fremtiden.

Kunnskapsministeren ser også et mulig kommersielt potensial for Norge.

– Senteret skal først og fremst drive med grunnforskning. Det er likevel ikke utenkelig at forskningen kan føre til kommersielle konsekvenser for Norge, sier Røe Isaksen.

Men selv om man finner dypvannsmineraler på havbunnen i nord, så er det ikke dermed sagt at man bare kan sette i gang med gruvedrift i nord, påpeker ministeren.

Internasjonal posisjon

UiB-rektor Dag Rune Olsen er også svært fornøyd med Senter for dypmarin forskning.

– I tillegg til at det gir universitetet et forskningsløft, så utnytter ressursene vi har bygget opp over lang tid i den eksisterende SFF-en. Dette er en helt forbilledlig måte å ta en utgående SFF videre på, sier Olsen, og legger til.

– For Vestlandsregionen betyr dette en styrket marin forskning og at vi blir mer synlige internasjonalt. Dette kan bety at vi for eksempel kan posisjonere oss bedre innenfor EUs forskningsprogrammer.