Hjem
Aktuelt
Juss

EU-press mot Grunnloven

20 prosent av norsk rett kommer fra EU. Det utfordrer Grunnloven, mener juss­professor Jørn Øyrehagen Sunde.

Første side av den norske Grunnlova av 1814, utforma av Riksforsamlingen på...
Første side av den norske Grunnlova av 1814, utforma av Riksforsamlingen på Eidsvoll og underskriven og datert den 17. mai.
Foto/ill.:
Stortingsarkivet

I dag er 20 prosent av norske lover og regler produsert utenfor Norges grenser. Andelen kommer til å øke mye fremover spår jussprofessoren. Et felles europeisk lovverk gjør det på den ene siden lettere å reise, handle og oppholde oss i utlandet. På den andre siden vil den stadig økende importen av EU-rett utgjøre en konstitusjonell utfordring, ifølge professor Jørn Øyrehagen Sunde ved Det juridiske fakultet.

 

Ikke grunnlovsstridig

– Grunnloven sier at folket gir seg selv lover gjennom Stortinget. Når 20 prosent av retten kommer utenfra har vi en stor utfordring, sier han.

Det er ikke grunnlovsstridig at norsk rett blir produsert utenfor landet, så lenge Stortinget godkjenner dette. Det har skjedd siden 1814, men det er de siste 25 årene det særlig har skutt fart.

Formelt sett må Norge godta retten utenfra etter at vi bandt oss til De europeiske menneskerettighetene i 1952 og gjorde dem til en del av norsk lov i 1999. Etter at Norge skrev under EØS-avtalen i 1992 forpliktet vi oss til å gjøre store deler av EU-retten til norsk rett fra 1994. Reelt sett må også Norge godta at en stor del av retten er produsert utenfor landets grenser. En grunn er at mye av nordmenns aktivitet foregår utenfor Norges grenser. Øyrehagen Sunde nevner som eksempel at 18 millioner mennesker flyr til og fra Norge. For 50 år siden var tallet rundt 700 000.

 

Positiv til internasjonalisering

– Dersom en i tillegg tar med økningen i antall på norske bedrifter som har etablert seg utenfor Norge eller har lagt produksjonen sin der, blir det vanskelig å hevde at retten skal være like nasjonal i dag som for 50 år siden.

Øyrehagen Sunde er i utgangspunktet positiv til internasjonalisering av retten. Lite misnøye i befolkningen er et tegn på at jussen er i balanse med et stadig mer internasjonalt samfunn, mener han.

– Realiteten er likevel at når en stadig større del av norsk rett er produsert utenfor våre grenser og Stortinget bare har en formell rett, men ikke en reell anledning til å korrigere rettstilstanden, så er dette problematisk i forhold til Grunnloven.

Teksten er hentet fra Hubro, UiBs forskningsmagasin. Det er gratis å tegne seg som abonnent, bare send oss en e-post. Du kan også lese magasinet på nett, eller laste det ned som PDF.