Hjem
Aktuelt
News

Med kurdisk pensum

I flyktningeleiren Maxmur i Nord-Irak sitter barn og unge på skolebenken. Gjennom utdanningen har det vokst frem et ønske om fred.

kurdiske ungdommer
Dette er noen av de kurdiske ungdommene som får sin skolegang i Maxmur. Etter endt skolegang får de vitnemål og kan studere videre.
Foto/ill.:
Margareth Barndon

Hovedinnhold

I det kurdiske arbeiderpartiet PKK har kampen for å lære gått hånd i hånd med væpnet kamp. ­Politisk bevissthet er like viktig som historie, matematikk og språk. På 1990-tallet flyktet rundt 17 000 kurdere til Maxmur, i den autonome kurdiske regionen i Nord-Irak. De flyktet over grensen mellom Tyrkia og Irak under de hardeste kampene mellom PKK og de tyrkiske myndighetene.

I dag ligner Maxmur mer på en landsby enn en flyktningeleir. Det er et samfunn med eget parlament og et eget skolesystem. Utdanningen de unge får er preget av tanker fra PKK og dets leder Abdullah Öcalan.

 

Obligatorisk utdanning

Kariane Westrheim forsker på utdanningens rolle i områder med krig og konflikt. Hun har spesielt konsentrert seg om kurdernes situasjon, og har tilbrakt tid i Maxmur.

– Skolegang er obliga­torisk både for jenter og gutter. Likevel har de ikke nådd målet om å få alle i skolen. Foreldrenes tradisjonelle holdninger er en hindring, kapasitet er et annet. I tillegg til barnehager, får i dag rundt 3 000 barn i alderen 6–17 år tilbud om skoleplass. Barna får vitnemål etter gjennomført grunnskole og videregående. Skolene er dårlig utstyrt og lærerne må lage sine egne pensumbøker. I perioder har blyanter blitt delt i tre og tekst blir visket ut for å bruke papiret om igjen, forteller Westrheim.

Etter endt utdanning kan elevene søke opptak til universiteter i Nord-Irak, selv om de egentlig ikke er ønsket der. Mange elever fra Maxmur har likevel fått høyere utdanning. Westrheim forteller blant annet om en utdannet tannlege som gjør pliktarbeid i byen som tilbake­betaling for tannlegestudiet, men han ønsker fortsatt å bo i Maxmur og gi gratis tannpleie til flyktningene.

 

Kampen om sannheten


I Tyrkia blir kurdiske elever undervist på tyrkisk. I Maxmur og andre kurdiske områder blir de under­vist på kurdisk. De har også  en lære­plan som legger vekt på kurdisk språk, historie og kultur.

– Utestenging og marginalisering har drevet frem en egen kurdisk utdanning. Alle makthavere ønsker å kontrollere skolen. Gjør du det, har du makt over fremtiden. I mange land med sterk styring blir tekst­bøker og undervisning tilpasset en viss samfunnsforståelse. Minoriteter og urfolk viskes ut av pensumbøker når historien forvrenges. Dette påvirker identitet og selvbilde og etterlater en opplevelse av fremmedgjøring og mindreverdighet, sier Kariane Westrheim.

 

Vil nyansere terrorbildet

EU og USA anser PKK som en terrorist­organisasjon. Westrheim mener at ved å holde fast på dette bildet av PKK hindrer man at det settes i gang forhandlinger som resulterer i politiske rettigheter.
– Synet på PKK som terroristorganisasjon må nyanseres, sier hun, og sammenligner utdanningen de gir på steder som Maxmur med hvordan ANC i Sør-Afrika og IRA-Sinn Fein i Nord-Irland organiserte  utdanning under kampene der.

– Utdanningen viser en annen side ved PKK: De sterke demo­kratiske prinsippene, likhetstenkningen, og hvor stor betydning språket og historien har. De har et sterkt fokus på kvinner, rettigheter, utdanning og det kollektive, sier Westrheim.

Opprinnelig var PKK en marxistisk bevegelse, men har dreid mer i retning av økologiske perspektiv, og i stedet for en egen stat krever de nå demokratisk autonomi. Noe som  kan minne om modellen til samene i nordområdene.

 

Krigstrøtte kurdere

– Et viktig prinsipp for PKK er at et fritt samfunn er et samfunn av utdannete mennesker, og de lærer studentene å betrakte sine liv og livsbetingelser som noe som kan endres, sier Westrheim.
De unge ser nå etter alternative løsninger til et fritt Kurdistan. Utdanningen til PKK var ment å styrke kurdernes selvbilde og politiske bevissthet, ut av denne har det vokst frem et ønske om fred hos de unge som sitter på skolebenken.

– Kurderne i det sørøstlige Tyrkia er trette av krig og ønsker forhandling og fred. I utdanningen er det dette som formidles, ikke hat, våpen og krig. De unge ønsker å gjøre noe for folket sitt og de vet at utdanning er et skritt i riktig retning. Men så lenge det ikke er kommet noen løsning på konflikten er våpen akseptert som en måte å forsvare seg på. Maxmur er en politisert leir, de unge som vokser opp her lever tett på konflikten, men nettopp derfor ønsker de også noe annet, sier forskeren.

 

Skritt mot fred

Trass i at PKK står på EU og USAs terrorlister, har det blitt tatt flere skritt mot fred mellom Tyrkia og PKK i 2013, blant annet med samtaler mellom myndighetene og PKK-leder Abdullah Öcalan. Den 30. september 2013 offentliggjorde ­Tyrkias statsminister Recep Erdogan flere lovendringer som skal lette undertrykkingen av kurderne.

Blant annet skal det være lov å skrive stedsnavn og personnavn på kurdisk, det skal bli lov å lære kurdisk i private skoler, og sperregrensen for politiske partier i den tyrkiske nasjonalforsamlingen blir senket fra ti til fem prosent.

Westrheim sier Erdogan langt fra møter kurdernes forventninger med disse lovendringene, men hun er positiv til at det likevel på sikt vil komme i stand en fredsavtale som alle kan leve med.

Teksten er hentet fra Hubro, UiBs forskningsmagasin. Det er gratis å tegne seg som abonnent, bare send oss en e-post. Du kan også lese magasinet på nett, eller laste det ned som PDF.