Hjem
Aktuelt
Konferanse

FN-topp til UiB-konferanse

UNESCOs generaldirektør, Irina Bokova, vil tale på UiBs UNESCO-konferanse som går av stabelen 24-26.mars.

Generaldirektør for UNESCO, Irina Bokova, gjester UiBs konferanse den 24.mars. Bokova ble UNESCOs første kvinnelige generaldirektør i 2009.
Foto/ill.:
UNESCO

Bokova vil tale i "Egget" på studentsenteret den 24.mars mellom 0920-0945.

Bokkovas tale og resten av konferansen blir streamet her.

– Dette er på linje med statsbesøk! Vi er svært stolte over at selveste UNESCO-sjefen, med ansvar for 195 medlemsland, har takket ja til å holde innlegg på konferansen. Det sier oss at Bokova trolig har store forventinger til hva vi vil oppnå, sier Peter M. Haugan. Han er programkomitéleder for UNESCO-konferansen og professor ved Geofysisk institutt ved UiB.

 

Næringslivet må med

Haugan har ingen intensjoner om å skuffe Bokova. UNESCO-konferansen har nemlig som mål å komme frem til helt konkrete planer for hvordan vi bedre kan ivareta kulturarven vår.

– Ta for eksempel tørrfisktradisjonen. Tidligere var det å behandle tørrfisk et yrke man måtte lære, mens nå er kunnskapen i ferd med å dø ut. Kanskje restaurantbransjen kan involveres for å spre kunnskap om denne tradisjonen? Det er i disse baner vi må tenke. Næringslivet må i større grad være med på å bevare, og spre kunnskap, om kulturarven vår, sier Haugan.

 

Immateriell og materiell kulturarv må kombineres

Han trekker frem Bondens marked på Bryggen som et godt eksempel. Gjennom markedet klarer næringslivet å skape interesse for både fysisk og immateriell kulturarv. Immateriell kulturarv er i motsetning til Bryggen, kulturarv man ikke fysisk kan ta på. Andre eksempler er språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen.

Ifølge UNESCO er den immaterielle kulturarven særlig sårbar nettopp på grunn av sin immaterielle karakter, og på grunn av globalisering, konflikter og en hurtig skriftende livsstil. Samtidig er den viktig å ta vare på fordi «arven» er en kilde til identitet og utgjør et av samfunnets fundament.

– Vi ønsker derfor på konferansen å komme frem til nye måter vi kan kombinere den fysiske og immaterielle arven. Et eksempel kan være håndverkstradisjoner. Det er fint å se på en Oselver bygget på gamlemåten, men det er enda bedre om kunnskapen om materialbruk og teknikker kan holdes i hevd, sier Haugan.

 

Samler hoder fra inn og utland

For å komme frem til nye ideer og måter å tenke på rundt bevaring og formidling av kulturarv, er det viktig å samle hoder fra ulike bransjer. Til konferansen kommer derfor de som ønsker å gjøre kulturarv til næringsvirksomhet, de som driver museumsvirksomhet, de som jobber med kulturarv i forvaltningen og kulturforskere fra inn og utland.

– Vi ønsker å komme frem til praktiske tiltak og mekanismer, i tillegg til UNESCO-vedtak, for å ta vare på, og spre kunnskap om, kulturarven. Kjenner vi til hvor vi kommer fra og blir kjent med en større bredde av kulturuttrykk, er det lettere å håndtere utfordringer og skape bærekraft i fremtiden, sier Haugan.

I dag har Norge syv områder som er vernet gjennom UNESCO-vedtak (se faktaboks). I tillegg har Bergen inne en søknad om å bli UNESCOs Creative City of Gastronomy. Det jobbes også med en søknad om å få Nordhordaland til å bli UNESCOs første biosfæreområde i Norge.