Hjem
Aktuelt
Arbeidsliv

Innvandrere sliter mest med dårlig ledelse

Arbeidstakere fra Sørøst-Asia og Øst-Europa opplever oftest å bli forskjellsbehandlet eller ignorert av lederen sin.

Mangfoldsprisen 2011 gikk til IKEA for å ha utmerket seg i arbeidet med etnisk mangfold på arbeidsplassen Her er Abdiwill Muhamud og Sanjay Lakhanpai på IKEA, Furuset. FOTO:
Foto/ill.:
Mimsy Møller

Johanna fikk sparken fordi hun snakket polsk i lunsjen, kunne vi lese i Dagbladet 4. september i 2012. Rengjøringshjelpen på Skien sykehus hadde fått klar beskjed om at arbeidsspråket var norsk. Også Ebru Akinci opplevde at hennes kultur ble et problem da hun i april i år fikk valget om å ta av seg av seg hijaben eller slutte på Shellstasjonen på Tasta. Dette i følge Stavanger Aftenblad.

 

Rusk i maskineriet

En studie gjennomført av «Society and workplace diversity group» ved institutt for samfunnspsykologi ved UiB viser at «Johanna» og Akinci bare er to av mange personer med utenlandsk bakgrunn som opplever «problematisk» ledelse på norske arbeidsplasser.

– Vi ser at ansatte med innvandrerbakgrunn, og særlig mange fra Sørøst-Asia og Øst-Europa, oftere enn norske er lite tilfredse med sitt forhold til nærmeste leder. De opplever at norske ansatte verdsettes mer enn innvandrere, og at kulturforskjeller blir sett på som rusk i maskineriet, sier professor Gro Mjeldheim Sandal ved Institutt for samfunnspsykologi som leder forskergruppen. Hun påpeker at lederne ofte oppfattes som diffuse når det gjelder hva de forventer av sine ansatte.

– Selv begrunner lederne ofte en slik praksis med at alle ansatte skal behandles likt, uavhengig av religion og kultur. Det kan gi utslag som i eksemplene over.

 

«Dårlig» ledelse går ut over psykisk helse

Sandal har ledet et forskningsarbeid som har munnet ut i rapporten «Mangfoldsledelse og innvandreres tilknytning til arbeidsplassen», som er bestilt av NAV. Hovedmålet med forskningsarbeidet var å finne ut hvilken betydning ledelse har forinnvandreres trivsel, psykiske helse og tilknytning til arbeidsplassen. Forskerne tokutgangpunkt i fire ledelsesstiler i den kvalitative og kvantitative undersøkelsen som dannet grunnlag for resultatene.

– Resultatene våre viser en sterk sammenheng mellom ledelse og innvandreres trivsel, psykiske helse og tilknytning til arbeidsplassen. Særlig ser vi at segregerende ledelse, der lederen bidrar til tydelige skillelinjer mellom ulike etniske gruppe, har en sammenheng med svak tilhørighet til arbeidsplassen og psykiske helse plager hos innvandrere, sier Sandal.

 

Ledelse kan hindre integrering

Ikkevestlige innvandrere er oftere langtidssykemeldte enn etniske nord menn. I tillegg er en av fire personer med innvandrerbakgrunn uten jobb i Norge. Bare det siste året har andelen arbeidsledige innvandrere økt med13,6 prosent, dog med store forskjeller mellom opprinnelsesland.

– Arbeidsplassene er en viktig integreringsarena som gir innvandrere mulighet til å delta i felles verdiskapning og til å forstå det nor ske samfunnet. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at ledere spiller en nøkkelrolle i integreringsprosessen. At lederens atferd har en sammenheng med innvandreres motiva sjon til å bli værende på arbeidsplassen, kan gi holdepunkter for at vi kan snakke om ledelse som en utstøtingsmekanisme, sier Sandal.

Hun understreker likevel at undersøkelsen er basert på et relativt lite utvalg, og at det er viktig å samle inn mer data før man kan trekke tydelige konklusjoner.

 

Flest opplever «god» ledelse

Til tross for at flere personer med innvandrerbakgrunn enn med norsk bakgrunn opplever «dårlig» ledelse, er det en majoritet i begge kategorier som opplever såkalt «god» ledelse på arbeidsplassen sin. Begge kategorier er også samstemte om hva «god» ledelse er.

– Det er gjennomgående enighet om at en god leder bidrar til at kulturforskjeller erkjennes, respekte res og verdsettes på arbeidsplassen. Begge grupper mener også at lederen har et stort normgivende ansvar for hva som er akseptabel atferd på arbeidsplassen, og for å klargjøre orventningene til den enkelte ansatte både sosialt og i arbeidet, sier Sandal. Dette er det forskerne kaller såkalt «mangfoldsledelse». Ansatte som jobber under slik ledelse opplever i større grad at arbeidet passer til egne kvalifikasjoner, og at de har et godt forhold til lederen. De er stort sett tilfredse og har en god tilknytning til arbeidsplassen.

 

Teksten er hentet fra Hubro, UiBs forskningsmagasin. Det er gratis å tegne seg som abonnent, bare send oss en e-post. Du kan også lese magasinet på nett, eller laste det ned som PDF.