Hjem
Aktuelt
Kreftforskning

Kreft under kniven

Bergens kreftkirurger tiltrekker seg pasienter fra hele verden.

Clement Trovik
Clement Trovik er professor II på Klinisk institutt 1, UiB.
Foto/ill.:
Eivind Senneset

De gamle grekerne fant opp kreftkirurgien da de forsøkte å fjerne store, synlige svulster. Fremdeles er kniven kirurgenes viktigste redskap, men den inngår i dag i et helt annet teknologisk univers.

– Kniven er omtrent den samme som for 50 år siden. Det som har endret seg mest er bruken av bilder for å stille diagnosen. Slik kan vi på forhånd planlegge en operasjon ut i fra anatomien på en mye bedre måte, sier professor Clement Trovik ved Klinisk institutt 1 og Haukeland universitetssykehus.

 

Slipper amputasjoner

For 25 år siden fikk de fleste kreftpasientene som ble operert amputert bort kroppsdelen der svulsten satt. Moderne avbildningsteknikk gjør at kirurgene nå kan kutte helt inntil svulsten. Slik fjernes kun det som er nødvendig og pasienten spares for tap av funksjoner etter operasjonen.

– Ved hjelp av PET-skanning kan vi etter hvert fargelegge cellene som produserer bestemte proteiner som kjennetegner de farlige kreftcellene. Da kan kirurgene enda mer presist se hvor langt inntil svulsten de kan skjære, forklarer professoren.

Ny avbildningsteknologi og bedre bedøvelse har også medført kraftig nedgang i operasjonstid og dødelighet. Slik kan flere pasienter hjelpes.

 

Pasienter fra utlandet

Klinisk praksis utgjør en stor del av arbeidet til Trovik og gruppen hans, men mellom møtene med pasientene sine får gruppen også tid til å forske på uløste kreftgåter.

– Vi forsker i hovedsak på hvordan svulstene sprer seg lokalt og hvordan de klarer å få lange utløpere som vi ikke må kutte av, men kan skjære rundt.

Internasjonalt samarbeid er en viktig del av kreftforskningen ved UiB og Troviks team opplever at utenlandske pasienter besøker Bergen for særs kompliserte kreftkirurgiske inngrep.

 

Kreftkirurgene vil bestå

Troviks forskergruppe startet nylig et samarbeid med kreftforskere fra Finsenlaboratoriet ved Rikshospitalet i København. Sammen har forskerne kommet langt i arbeidet med å påvise biomarkører for spredning av sarkomer.

– Det er store individuelle forskjeller mellom svulstene når det gjelder spredningsfare. Men takket være genteknologiens inntog håper vi å skille ut de mest aggressive svulstene på forhånd, forteller Trovik.

De siste årene har gitt bedre cellegift og strålingsteknologi i kreftbehandlingen. Likevel tror han ikke at kirurgien noen gang vil bli overflødig.

– Fordelen med kirurgi er at man fjerner modersvulsten en gang for alle, sier Clement Trovik.

Han understreker nytten av å jobbe i et miljø med bred ekspertise innen medisinfaget.

– Når vi behandler pasienter er hovedspørsmålet vårt om kirurgi, stråling eller en kombinasjon av disse vil gi den beste behandlingen mot bestemte svulster.