Hjem
Aktuelt
Kreftforskning

Morderceller gir håp for kreftpasienter

Immunceller fra skreddersydde donorer kan gi håp for hjernekreftpasienter.

Martha Chekenya Enger, Institutt for biomedisin – translasjonell kreftforskning, UiB
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Personer som får den mest aggressive hjernekreften – glio­ blastoma – overlever i gjennomsnitt 14,6 måneder. Men kun hvis de får den beste tilgjengelige behandlingen.

– Problemet er at svulsten vokser svært raskt. Selv om en klarer å lokalisere hovedsvulsten, så er likevel hjernen pepret med kreftceller som raskt blir til nye svulster, forklarer førsteamanuensis Martha Chekenya Enger.

Hun forsker på denne mest aggressive hjernekreftformen, som ikke lar seg stoppe av tradisjonell kreftbehandling, som kirurgi, stråling og cellegift. Tross behandling oppstår kreften fort på samme eller et annet sted i hjernen.

 

Motvirker svulstvekst

Chekenya Enger og hennes forskningsgruppe ved Institutt for biomedisin har tatt utgangspunkt i noen av kroppens egne immun- eller morderceller (natural killer cells). Hun har også sett på mekanismene svulsten bruker for å omgå immunsystemet. Ved å tilføre kroppen flere morderceller mener forskerne at immunforsvaret kan motvirke vekst av hjernesvulsten hos disse pasientene.

– Svulsten vet hvilke celler i immunforsvaret som det er viktigst å unngå. Vi har funnet ut at det å tilføre flere morderceller fra friske donorer kan bidra til å drepe svulstcellene, sier hun.

I laboratoriet observerte hun at donorer med bestemte reseptorer på overflaten av immunforsvarets naturlige morderceller, fungerte vesentlig bedre enn tilsvarende celler fra andre donorer. Svulstene forsvant rett og slett i enkelte tilfeller.

– Ved å identifisere og velge de mest potente donorene snakker vi ikke lenger om skreddersydd medisin, men om skreddersydde donorer, sier Chekenya Enger.

– Det betyr at vi ikke bare kan finne biomarkører på svulsten som gjør at den responderer, men at vi også kan finne biomarkører på donoren for å finne akkurat den donoren man trenger til den bestemte svulsten.

 

Unngår stråleskader

I tillegg til å tilføre morderceller, fant forskerne ut at de mest aggressive og motstandsdyktige kreftcellene besitter et bestemt molekyl (NG2). Dette gjør at kreftcellene trekker til seg mer næring og unngår stråleskader. Pasienter som har mange slike molekyler på overflaten av kreftcellene lever langt kortere enn pasienter med svulster uten disse molekylene.

Chekenya Enger brukte dessuten et antistoff som gjør det lettere for mordercellene å gjenkjenne kreftcellene slik at de kan drepes.

– Det var en veldig effektiv kombinasjon, men ikke optimal. Vi så at svulstene ble redusert og at forsøksdyrene levde mye lenger, forteller hun og legger til at forskerne står overfor store utfordringer. For selv om gjennomsnittlig overlevelse er økt med noen få måneder, dør nesten alle pasienter som får denne typen hjernesvulst.

  • Denne saken er en del av artikkelserien "Kreftforskningens revolusjoner", hentet fra UiBs forskningsmagasin Hubro. Vi har samlet alle artiklene i serien under.
  • Hubro har to utgaver i året. Du kan lese magasinet gratis på nett (Issuu.com), eller laste det ned som PDF.