Hjem
Aktuelt
UTDANNING

Biologistudenter skal ut i næringslivet

Det nye utdanningssenteret bioCEED skal bringe flere av UiBs biologistudenter ut i næringslivet og gjøre dem bedre rustet til å løse globale utfordringer.

Bachelorstudent Julie Tunli ved UiB har studieopphold i ett semester på Svalbard. Her er biologistudentene ute og samler reinsdyrekskrementer for å studere dyrenes næringsopptak i løpet av vinteren.
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

bioCEED ved Institutt for biologi fikk status som Senter for fremragende utdanning (SFU) i november 2013. Senteret skal eksperimentere med nye måter å integrere teori og praktisk arbeid for å fremme studentenes læring og faglige utvikling gjennom biologistudiet.

– Dette er belønning for målrettet og langsiktig planlegging og satsing på utdanning ved instituttet og hos våre samarbeidspartnere i Bergen og på Svalbard, sier professor Vigdis Vandvik ved Institutt for biologi og leder for bioCEED-senteret.

 

Løser fremtidens utfordringer

Vandvik og forskerkollegene hennes har som mål at bioCEED skal hjelpe fremtidens biologer i arbeidet med å bidra til løsninger på globale utfordringer innen matproduksjon, miljø og klima.

– For å møte disse utfordringene trenger vi helt nye typer biologer, mener hun.

I bioCEED vil studentene få praktisk erfaring fra utplassering i forskning, næringsliv og forvaltning alt fra første semester. Studentene vil erfare at det ofte sitter biologer på begge sider av bordet – som bruker og motstander av genteknologi, som forurenser og hos miljømyndighetene. Dette vil danne et utgangspunkt for faglig diskusjon, refleksjon og læring.

– Som ny biologistudent vet man veldig godt hva man skal studere, men ikke hva man kan bli. Vi vil derfor trekke inn de som ansetter biologer i undervisningen, og sette studentene i kontakt med potensielle sektorer og arbeidsgivere allerede under studiet, forteller Vandvik.

bioCEED skal samarbeide med alt fra offentlige instanser som Fylkesmannens miljøavdeling til større bedrifter som Statoil om studentutplassering.

 

Teknologi og aktive studenter

Vandvik og kollegene bruker ny teknologi og utradisjonelle metoder i undervisningen.

– For oss er det viktig å utnytte de mulighetene som ligger i ny kommunikasjonsteknologi, sosiale medier og digital teknologi for å forbedre læringsmiljøet og effektivisere undervisningen, sier hun.

For eksempel vil bioCEED allerede i løpet av våren utvikle en ny ArtsApp, som vil gjøre artsidentifikasjon enklere. Appen kan brukes både i felten og på laboratoriet, og den vil kommunisere med digitale ressurser og databaser og dermed kunne gi studentene direkte tilgang til et vell av informasjon om artene de arbeider med.

– Nå kommer det en generasjon studenter som er veldig vant til å bruke digitale hjelpemidler i mange sammenhenger, og som liker digitale spill. Dette er noe vi kan bruke i undervisningen. Vi vil gjøre bruk av digitale plattformer, virtuelle eksperimenter, og filmsnutter til mange demonstrasjoner og gjennomganger. Dette vil frigjøre tid fra de klassiske forelesningene til mer aktive læringsformer og mer direkte interaksjon mellom studenter, og mellom studenter og forelesere, forteller Vandvik.

 

Ny og bedre undervisningskultur

Ansvar fremmer læring. Derfor ønsker bioCEED å trekke studentene aktivt inn i planlegging, tilrettelegging og prioritering av utviklingsområder.

– Alle som selv har undervist vet at man lærer masse selv av å lære bort til andre. Denne erfaringen ønsker vi å dele med studentene. Vi vil derfor bruke eldre studenter aktivt som undervisningsassistenter. bioCEED gir slik studentene større påvirkningsmuligheter på undervisningen, men også større ansvar for egen og andres læring. Vi er overbevist om at disse grepene vil fremme studentenes motivasjon, læring og faglig modenhet, sier Vandvik.

Ifølge Vandvik vil bioCEED ikke bare forandre forholdet mellom student og foreleser, men også forelesere imellom.

– Vi eksperimenterer allerede i dag mye med undervisningen, men det skjer ofte på initiativ fra enkeltpersoner. SFU-statusen gir oss ekstra ressurser til å fornye undervisningen, men også til lage bedre strukturer for å dele erfaringer, fastslår hun.

Samarbeidskulturen finnes allerede i rikt monn i akademia. Forskere samarbeider tett og er helt avhengig av konstruktiv kritikk og innspill fra andre.

– Men hadde noen kommet inn og hørt på og kommentert mine forelesninger, hadde jeg sikkert blitt litt forundret. For dette skjer jo aldri, påpeker Vandvik.

Denne «private» undervisningskulturen vil bioCEED utfordre. Mange forelesere føler seg ensomme i undervisningssituasjonen og ønsker tettere samarbeid. Men endring i seg selv er ikke målet med bioCEED. Derfor er UiBs Institutt for pedagogikk trukket inn i senteret.

– Vi ønsker å prioritere aktive læringsformer i laboratoriet, i praksis, og i felt fordi vi opplever at dette fungerer for studentene. Men vi har ikke dokumentasjon på hva de lærer ved bruk av forskjellige undervisningsformer, hvordan de lærer og hvorfor noen ting fungerer bedre enn andre, sier biologiprofessoren.

Ifølge Vandvik vil en løpende vurdering av undervisningen være essensiell del av bioCEED. Hun håper senteret vil bidra til en kulturendring i akademia når det gjelder forholdet mellom av forskning og undervisning.

– Istedenfor små justeringer av innhold og undervisningsopplegg endrer vi alt fra bunnen av ved å prøve å forbedre hele læringskulturen, sier Vigdis Vandvik før hun understreker at bioCEED tross alt handler om å bringe biologene ut i samfunnet og bringe samfunnet inn til biologien – til gjensidig nytte.

 

Denne artikkelen er hentet fra Hubro 01/2014, UiBs forsknings- og utdanningsmagasin, som er tilgjengelig fra 10. april.