Hjem
Aktuelt
GEOGRAFI

Kartlegger klima og energitiltak

Et UiB-ledet forskningsprosjekt skal finne bedre løsninger for å balansere energiforsyning og klimatiltak. Målet er å gi beslutningstakere bedre redskaper for å komme frem til en global klimapolitikk som samtidig tar hensyn til et økende energibehov i verden.

KLODEN PÅ LAVKARBODIETT: Et nytt UiB-basert forskningsprosjekt skal se på hvordan energi- og klimatiltak kan balanseres bedre i global målestokk, og vil legge like stor vekt på behov i det globale nord som i det globale sør.
Foto/ill.:
Illustrasjonsfoto: Colourbox

– Klimaspørsmålet er i stor grad et energispørsmål. Det vi vil se på er forholdet mellom energi og klima, fordi globaliseringen skaper større energibehov i fremtiden, forklarer Håvard Haarstad, postdoktor ved Institutt for geografi.

Med økt befolkningsvekt og stor økonomisk vekst, spesielt i utviklingsland, ser Haarstad en rekke utfordringer for politikere og andre beslutningstakere.

– Det er behov for å se klimatiltak og energistrategier under ett. Vi trenger også mer kunnskap om gode tiltak rundt om i verden, mener han.

 

En realistisk energipolitikk

Haarstad leder det nye forskningsprosjektet Developing compatible energy and climate strategies, som har fått oppstartsstøtte fra paraplyorganisasjonen Worldwide Universities Network (WUN, se faktaboks).

– Vi kan ikke stenge oljekranene over natten. Det er ikke realistisk. Men vi må finne en måte å forsyne verden med energi som ikke er altfor skadelig, sier geografiforskeren.

Han peker på dilemmaet med at verden må regne med å produsere minst like mye energi i fremtiden som det vi gjør i dag, samtidig som vi må få til en overgang til fornybare energikilder.

– Selv om det er klart at vi ikke kan løse dette problemet gjennom et enkelt WUN-finansiert prosjekt, så kan vi bidra ved å peke på gode eksempler på hvordan vi kan løse energi- og klimaproblematikken, mener han.

 

WUN-støtte til oppstart

I første omgang er Haarstad og forskerkolleger ved University of Sheffield, University of Leeds, University of Wisconsin-Madison og Chinese University of Hong Kong blitt tildelt et samlet beløp på rundt 180.000 kroner fra WUN og ulike andre instanser.

– Midlene er tenkt å dekke ett år med planlegging, og selv om det ikke er mye penger, er det bra å ha såkornmidler fra WUN i ryggen når man starter opp et prosjekt som dette, mener Haarstad og forklarer at dette er for begrensede midler til at han og kollegene kommer i gang med konkret forskning.

– Tanken er i første omgang å bygge et nettverk mellom forskere fra ulike universiteter, og så bruke dette nettverket til å finne passende casestudier i land i nord og i sør til et større, fremtidig forskningsprosjekt.

Haarstad har god erfaring fra tidligere prosjekter der han har sett på den såkalte «ressursforbannelsen», der han spesielt har sett på hvordan søramerikanske land som Bolivia og Chile har forvaltet store naturressurser. Under arbeidet med doktorgraden sin deltok han også i et større prosjekt finansiert av Norges forskningsråd.

 

Vil ha global bredde

Tanken med dette nye prosjektet er da også å søke ytterligere støtte gjennom blant annet EUs nye Horizon 2020-program. Da tror Haarstad at det er viktig å få med seg en bredde av hvilke land og regioner som studeres.

Forskerne ønsker å ha med både rike land i nord og land på ulike utviklingsstadier i sør, inklusive minst ett av de såkalte BRICS-landene (f.eks. Brasil og/eller Sør-Afrika), uten at Haarstad på det nåværende tidspunkt vil spikre hvilke land som blir del av det endelige prosjektet.

– Vi vil ha et aspekt med nord/sør-dynamikk i prosjektet, fordi vi gjerne tenker at energi- og klimaproblematikken går på tvers av nord og sør, forklarer han.

 

Unaturlig skille

– Det er en tradisjon i akademia i nord for å tenke på utviklingsrelaterte forhold helt separat fra annen forskning. Man ser på såkalte utviklingsland med egne briller. Men vi tenker at klima og energispørsmålene er globale problemer og må derfor sees i sammenheng i nord og sør.

Ifølge Haarstad er det ofte unaturlig å dele inn i nord og sør, slik det gjerne blir gjort.

– Selvfølgelig kan problemer se ulike ut i forhold til økonomisk utvikling og velstand. Vi vil derfor finne caser som fordeler seg mellom det globale nord og sør. Men vi har en ambisjon om å forstå klima og energiproblematikken på tvers av den tradisjonelle skillelinjen, forklarer han.

Prosjektet vil ha et oppstartsseminar i juni 2014 i Bergen, der alle deltakerne i WUN-prosjektet og interessenter fra flere andre universiteter vil delta. Med utgangspunkt i dette vil Haarstad og kollegene så bygge et nettverk med tanke på et større fremtidig prosjekt.