Hjem
Aktuelt
HUBRO

Klimamodeller kan bidra til mer rettferdig matvareproduksjon

Endringer i klima truer verdens matlagre. UiB-forsker Birgit Kopainsky bruker simulatorer for å se hva disse endringene kan føre til.

ØKENDE MATBEHOV: Matvarebehovet øker i hele verden. Kombinert med endringer i klima fører det til økt prispress. I Bagre-regionen i Burkina Faso deltar bønder i et prosjekt for å bli mer selvforsynte med ris og takle de økte matvareprisene i landet.
Foto/ill.:
Issouf Sanogo/AFP PHOTO/NTB SCANPIX

Universitetet i Bergen satser på klima og energiomstilling, og flere av våre forskere deltar på klimatoppmøtet COP21 i Paris i desember. Les mer om forskning og studier på klima ved UiB.

Verden står overfor en stor utfordring med å skaffe nok mat og en mer rettferdig fordeling av maten til en voksende befolkning.

– Klimaforandringer gjør denne utfordringen enda større. Både fattige og rike land blir mer sårbare når det gjelder mattilgang, sier Birgit Kopainsky, systemdynamiker og geograf ved UiBs Institutt for geografi.

Mest utsatt for klimaendringer

Kopainsky har studert hvordan klimakrisen vil påvirke mattilgangen i Burkina Faso, et land i Sahel-regionen i Afrika, hvor rundt 18 millioner mennesker bor på grensen av det som er mulig.
Som i flere andre afrikanske land er rundt 90 prosent av landets befolkning på landsbygden småbønder som produserer mat til eget bruk, med liten mulighet for å bygge opp økonomiske reserver.
Burkina Faso og landene rundt lever i et av de mest utsatte områdene for globale klimaforandringer. Allerede i dag er regionen herjet av tørke, flom og ekstreme temperaturer.
– Selv små endringer i temperatur og nedbør kan få enorme og direkte konsekvenser for befolkningen i Sahel-området, sier Kopainsky.
Høyere temperatur fører til enda mer tørke og flom. Dette igjen går utover vegetasjonen og ødelegger matjord. Befolkningen mister ferskvann til drikke og vanning av åkrene. Nye sykdommer vil kunne angripe dyr, planter og mennesker. Infrastrukturen blir ødelagt og svekket helsetilstand påvirker matvareproduksjonen.
Siden så mye som 80 prosent av landets bruttonasjonalprodukt kommer fra jordbruk og dyrehold vil redusert produksjon føre til store økonomiske problemer i Burkina Faso.
– Dersom matproduksjonen går ned, vil det å tilpasse jordbruket til klimaforandringer føre til enda mer konkurranse mellom postene på statsbudsjettet som til skole, helse og infrastruktur, sier Kopainsky.
I tillegg vil prisene stige og en stor andel av befolkningen vil slite med å skaffe seg næringsrik mat.

 

Simulerer klimaforandringer

Kopainsky har utviklet en modell for å finne ut hvordan klimaendringer vil slå ut i Burkina Faso. Dette er et ledd i en nasjonal tiltaksplan mot klimaendringer.
Med modellen kan man simulere hvordan sektorer som jordbruk, dyrehold og skogbruk påvirkes i ulike klimascenarier, og hvordan dette igjen påvirker områder som helse og infrastruktur. Slik kan myndighetene vite hvilke tiltak som kan settes inn når og hvor.
– Ved å putte inn ulike forventede temperaturøkninger, kan vi se hvordan ulike sektorer blir påvirket og hvilke tiltak som bør settes inn på gitte tidspunkt. I tillegg kan vi beregne de mest kostnadseffektive tiltakene ved klimaendringer, forklarer Kopainsky.
På samme måte som piloter trener i flysimulatorer for å teste ut vanskelige flyforhold, så tester Kopainsky ut muligheter for å takle fremtidens klimascenarier.
– Vi tenker lokalt, men har alltid det globale i bakhodet for å utvikle best mulig modeller. Burkina Faso-modellen kan relateres til en kategori av problemer som resten av Sahel-regionen og Afrika kan lære av, sier hun.
I Burkina Faso vil tiltakene koste rundt 15 prosent av det eventuelle skader av klimaforandringer vil koste.
– Modellen er et verktøy til hjelp for beslutningstakere. Vi sørger for argumenter, men det er politikerne som må ta beslutninger.
Kopainskys modell viser da også at det koster langt mer å ikke iverksette klimatiltak.
– Men når befolkningen sulter her og nå, er det vanskelig for lokale myndigheter å prioritere langsiktige klimatiltak som man ikke ser resultatet av før om 10 til 20 år, sier hun og peker på at det hele blir komplisert av at den nødvendige finansieringen må komme utenfra landet.

 

Hør på bøndene

Kopainsky har også besøkt Zambia, hvor hun har intervjuet lokale bønder om deres forståelse av klimatilpasninger. Hensikten er å lage enda bedre modeller og gjøre kunnskapen modellene gir relevant for aktuelle beslutningstakere, som bønder.
– For å lykkes med klimatilpasninger er det ikke bare nødvendig å skaffe penger. Man må også være på linje med de lokale bøndene og forstå deres språk og tanker. Det er først og fremst bøndene selv som må tilpasse seg, forklarer hun.
– Bøndene trenger ikke retningslinjer som er bestemt ovenfra og ned. Det de trenger er løsninger som er forenlige med deres egne kulturelle normer, ressurser og målsetninger.

 

Sveits og Burkina Faso

Simuleringsmodellen for Burkina Faso kan med lokale tilpasninger i prinsippet brukes over alt, til og med i Sveits, hvor Kopainsky kommer fra.
Selv om Sveits er blant verdens ti rikeste og Burkina Faso blant verdens ti fattigste land, ifølge FNs Human Development Index (HDI), så har de en del til felles og er i samme bås når det gjelder egen matproduksjon.
– Begge landene har befolkningsvekst, av ulike grunner, samtidig som matjord forsvinner. Løsningen for disse landene er derimot svært forskjellige, sier Birgit Kopainsky.

 

Denne saken er hentet fra UiBs forskningsmagasin Hubro, som kommer ut to ganger i året. Du kan lese hele magasinet på nett eller laste det ned som en PDF.