Hjem
Aktuelt
HAvrett

Havets grunnlov

Økt verdenshandel ledet til den første reguleringen av havet. Nå skaper miljøhensyn nye behov for regulering.

Ålesund 1956
Kamp om naturressurser har ofte skapt konflikt mellom nasjoner. Bildet er fra Ålesund i 1956 og viser russiske trålere oppbrakt av den norske kystvakten etter tyvfiske i norsk farvann. Havrettskonvensjonen har bidratt til å redusere disse spenningene.
Foto/ill.:
Aktuell/NTB Scanpix

I 1609 skrev den nederlandske humanisten og juristen Hugo ­Grotius pamfletten Mare liberum (Det frie hav). Ifølge førsteamanuensis Knut Einar Skodvin ved Det juridiske fakultet ble Grotius pamflett basis for teorien om det åpne hav, og senere havretten. Skodvin er ekspert på havrett og folkerett, et juridisk ­fagområde som i hovedsak omhandler mellomstatlige rettsforhold.

– Det handlet egentlig om Nederlands rett til å drive handel på territorier i Østen, der den store gullgruven var pepper, forteller Skodvin.

Men konflikter med naborivalen England var minst like avgjørende for den tidlige reguleringen av havet.

– Nederlenderne hadde en flåte som drev fjernfiske og tømte havene rundt England. Det skapte en sikkerhetspolitisk krise, som ledet til juridiske avtaler mellom nasjoner.

Debatten om territorialfarvann ledet til store diskusjoner om hvor langt dette strekker seg: Hvor mye kan vi egentlig regulere?

– Engelskmennene opprettet tidlig territorialfarvann og etablerte the ­canon shot rule, en regel om at et lands jurisdiksjon strakk seg så langt man kunne skyte en kanonkule fra land, og satte en standard på tre nautiske mil, sier havrettsforskeren.

Fredag 25. april snakker Skodvin på Christiekonferansen om temaet Risikofylt skipsfart i nye geografiske og juridiske farvann.

 

Truman-doktrinen

Grotius prinsipper om det frie hav var toneangivende inntil 1945, da to erklæringer fra USAs president Harry S. Truman førte til et paradigmeskifte for havretten.

– Truman betraktet kontinentalsokkelen som en naturlig forlengelse av landet, og mente at amerikanerne kunne regulere denne. Slik vant de kontroll over store ressurser på havbunnen og det som ligger under, sier Skodvin, og legger til at det var bred internasjonal enighet om dette.

Den andre erklæringen fra Truman var langt mer omstridt.

– Fiskeriressurser som tradisjonelt har vært beskattet av amerikanere ville han også regulere. Det førte til kjempemotstand, delvis i USA, forteller Skodvin, og peker på at Pentagon var fra seg fordi dette ga grobunn for regulering utenfor amerikansk jurisdiksjon. Men ­Trumans forslag ble begjærlig omfavnet av latin-­amerikanske stater, som så muligheter for sterkere kontroll over egne ressurser.


Ny verdensorden på havet

Uten forpliktende samarbeidsavtaler ble det likevel vanskelig å enes om rettighetene til havets grøde. Det tvang seg frem forhandlinger om mer langsiktige løsninger for forvaltning av havets ressurser.

Med FNs tredje havrettskonferanse 1973–82, der den norske juristen og diplomaten Jens Evensen som også var Norges eneste havrettsminister – var visepresident, fikk verdens nasjoner samlet seg om det vi i dag kjenner som Havrettskonvensjonen (SE ­FAKTA). Her definerte man rettigheter til territorialområde, kontinentalsokkel og det åpne hav.

– Evensen har æren for å ha løst opp i mange konflikter. ­Konvensjonen definerer den eksklusive øko­no­m­iske sonen som 200 nautiske mil fra grunn­linjen. Her har kyst­staten suverene rettigheter til å regulere aktiviteten på havbunnen og i vannsøylen. Dette dekker naturressurser og all økonomisk aktivitet, forklarer havrettsforskeren.


Forutseende og tidløs

Hvordan har konvensjonen fungert i praksis siden?

– Dette er en pakkeløsning som man er veldig redd for å endre, for da forrykkes balansen. Men Havrettskonvensjonen er forutseende ved at den bare er en rammeavtale for å forhandle frem standarder, og at den dekker hele verden, sier Skodvin.

Konvensjonen er et veiledende dokument som skal tolkes i tråd med samtiden. Skodvin mener sånn sett at det er klare paralleller mellom Norges grunnlov og Havrettskonvensjonen. Da konvensjonen ble vedtatt i 1982 kalte da også Singapores FN-ambassadør Tommy Koh den for A constitution for the oceans.

Miljøhensyn blir viktigere

Mens Grotius var mest opptatt av nederlandske handelsmenns rett til fri handel, er havretten i dag mer opptatt av spørsmål knyttet til klima og bærekraft. Dette ble tydelig alt under arbeidet med konvensjonen, da Canada av miljøhensyn forlangte å få unntak for islagte farvann.

– Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO) tar seg av krav om behandling av spillvann, rensing av vann som inneholder oljerester, og nå også krav til behandling av ballastvann. Det finnes eksempler på at skip har flyttet på ganske store krabbearter, som siden sprer seg epidemisk, forteller Skodvin.

– Det har vært ulykker med tankskip som bærer olje. Skip med enkelt skrog er klart farligst. Derfor ble det vedtatt et forbud mot at disse fikk gå til havn i Europa.
Det europeiske forbudet har siden gitt strengere krav i andre verdensdeler, og Skodvin mener det er en tendens i retning av strengere regionale standarder.

– Men husk at det aldri blir strengere enn snilleste gutten i klassen i din region. Derfor er samarbeid viktig, det gir strengere miljøkrav, fastslår førsteamanuensis Skodvin.

Denne saken er hentet fra UiBs forsknings- og utdanningsmagasin Hubro, som kommer ut to ganger i året. Du kan lese magasinet gratis på nett (Issuu.com), eller laste det ned som PDF.