Lav utdanning gir hjerterisiko

Til tross for at Norge har ført en utjevningspolitikk siden andre verdenskrig, så ser helsepersonell et økende klasseskille mellom utdanningsnivå og antall hjerteinfarkt. Jo lavere utdanning, dess høyere risiko.

– Den største forskjellen ser vi blant kvinner under 70. Blant disse har kvinnene med lavest utdanning tre ganger så høy risiko for hjerteinfarkt sammenlignet med de som har høyest utdanning, sier professor Grethe S. Tell ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Mens nordmenn over 45 år har hatt en positiv trend med færre antall hjerteinfarkt de siste 10 årene, har antall sykehusinnleggelser imidlertid økt for de under 45.

– At hjerteinfarkt øker hos unge personer, kan henge sammen med lavkarbodietten hvor man spiser mer smør og feit mat, mener Tell.

Nytt hjerteregister

Funnene Tell viser til er bare noen av resultatene fra det omfattende forskningsprosjektet Cardiovascular Disease in Norway (CVDNOR, se faktaboks).

Til forskjell fra de andre nordiske landene, fikk ikke Norge et nasjonalt register for hjerte- og karsykdommer før 2012. Med bakgrunn i dødsårsaksregisteret har forskere derfor kun hatt muligheten til å studere dødelighet ved hjertesykdom.

Men de fleste som får hjerteinfarkt overlever. Forskerne i CVDNOR-prosjektet har samlet svært nyttige data fra de siste 15 årene som har blitt brukt og kan brukes fremover.

– Vi kan ikke foreslå forebyggende tiltak før vi har studert årsakene til og hvem som er mest utsatt for hjerte- og karsykdom, over lang tid. Nå begynner resultatene å komme inn for fullt, forteller Tell.

Ledet ekspertgruppe

Selv om dødeligheten av hjerteinfarkt går ned i Norge, øker den betraktelig i enkelte  andre land. Derfor vedtok Verdens helseorganisasjon (WHO) i mai 2012 å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025.

Ikke smittsomme sykdommer er hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og kreft. Risikofaktorene ble definert som røyking, alkohol, lav fysisk aktivitet og usunt kosthold.

Norge sluttet seg til dette globale målet. Grethe S. Tell ledet den norske ekspertgruppen, som leverte sin rapport til helseministeren i januar 2013.

Denne saken er hentet fra UiBs forskningsmagasin Hubro, som kommer ut to ganger i året. Du kan lese magasinet gratis på nett (Issuu.com), eller laste det ned som PDF.