Hjem
Aktuelt
Astrobiologi

– Meningen med livet er å forstå oss selv

Å forstå hvor vi kommer fra er et av menneskets grunnleggende behov, mener professor Robert Hazen. I dette intervjuet avslører han gåten om livet, universet og alt sammen.

Hazen
Robert Hazen var hovedforeleser under den internasjonale astrobiologikonferansen ved UiB.
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

Den anerkjente professoren og forfatteren Robert Hazen ved Carnegie Institute foreleste om samspillet mellom liv og geologiske prosesser de siste 3,5 milliarder år.  Det skjedde under den internasjonale astrobiologikonferansen som Universitetet i Bergen arrangerer fra 20. til 22 mai. 

Aktuelt møtte Hazen til intervju, der han avslører gåten om livet, universet og alt sammen.

Hva er liv?

Det er vanskelig å gi en eksakt definisjon av liv. Grunnen til dette er at vi muligens ikke vet om alle måtene som komplekse systemer kan organisere seg selv.

Men for å snakke om liv, må det absolutt ha evnen til å vokse, reprodusere seg selv, overbringe informasjon fra en generasjon til en annen. Det er alle egenskaper ved liv til forskjell fra det som kjennetegner steiner, mineraler eller andre ikke-levende gjenstander.

Et levende system, må også være et kjemisk system med atomer og molekyler.

Hvordan oppsto livet?

Jeg tror at livets opprinnelse oppsto som et selvorganiserende system som lærer seg å kopiere seg selv.

Det er snakk om en naturlig selvorganiseringsprosess til et komplekst system, som er gjennomstrømmet med energi fra solen. Molekylene oppsto og ordnet seg selv i mønstre, som blir mer og mer komplekse. Dersom et molekylmønster lærer å kopiere seg selv, da har man et veldig overlevelsesdyktig system. Det kopierer, og kopierer og tar over  alt annet.

Hvor gammelt er livet på jorden?

De eldste fossiler som er funnet, og som de fleste vitenskapsfolk er enige om virkelig er fossiler, er 3,5 milliarder år gamle. Det finnes noen kjemiske spor i stein som leder oss tilbake til 3,8 milliarder år og mer. Men det er svært vanskelig å bevise noe som helst som så langt tilbake i tid, men vi kan gjøre flere oppdagelser. Vi har allerede mye av vår historie kartlagt, 3,5 milliarder år er 75 prosent av vår historie.

Hvorfor er det viktig å finne bevis for tidlig liv?

Å forstå hvor vi kommer fra er et av menneskets grunnleggende behov. Gjennom alle tider har vi spurt oss selv hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvor vi skal. Når paleontologer finner de tidligste tegn på liv, når kjemikere finner spor som leder fra ikke-liv til liv, eller når vi studere andre planeter og finner mulige hjem for annet liv, så er dette enormt spennende. Disse funnene plasserer våre egne liv og vår egen opprinnelse i et kosmisk perspektiv.

Tror du at det finnes liv på andre planeter?

”Tro” er ikke det rette ordet. Det finnes overhode ikke noen observerte beviser for liv i rommet. Som vitenskapsmann må jeg derfor si at jeg ikke vet. Men personlig, så har jeg en antagelse om at liv er veldig vanlig. Jeg tror at planeter er ”kodet” (primed to) til å forme komplekse organiserte systemer. Disse systemene vil til slutt bli til liv. Dette er min personlige filosofi. Dersom jeg ikke trodde på den og følte at det var sant, så ville det være enormt dumt å bruke så mye tid på laboratoriet for å gjøre eksperimenter. Jeg ville rett og slett ha kastet bort tiden min.

Kan det tenkes at vi kommer verdensrommet?

Bevisene fra biokjemi, fra fysiologi, og fra alle fossile funn, viser at menneskets benstruktur ligner på alle andre arter på jorden. Dette peker mot at vi alle stammer fra en og samme felles forfar. Vi har den samme genetiske koden for lage proteiner. Til og med den enkleste mikroben på jorden kan lage proteiner fra menneskekroppen, ved å tilføre den menneske-DNA. Dette tyder på at det finnes en felles forfar.

Som vitenskapsmann kan jeg ikke utelukke muligheten for at livet kommer fra verdensrommet. Men da flytter man bare spørsmålet om livets opprinnelse til en annen planet. Det er ikke til stor hjelp å spekulere på dette.

Unntaket er tanken av livet på jorden kom fra Mars. Mars var i sin tidlige periode varm, våt, hadde sollys, sjøer. Planeten var nok mye mer beboelig enn jorden. Den ble ikke truffet av det samme intense bombardementet av asteroider og kometer som jorden. Mars hadde heller ikke en måne som forstyrret overflaten. Månen hadde en sterk påvirkning på jordens overflate i jordens opprinnelse.

Det er mulig at livet oppsto på Mars lenge før jorden. Etter at asteroider begynte å ramme Mars´ overflate, så traff deler fra Mars jorden, noe som skjer fremdeles. Disse meteorittene kunne ha hatt med seg mikrober og landet på jorden, og dette kunne være vår opprinnelse.

Dersom dette er sant, så kan dette bety at det finnes mikrober under mars overflate som kanskje har den samme genetiske koden som vi har på jorden. Det vil i så fall være en nøkkel til å forstå en mulig forbindelse.

Hva er meningen med livet?

Som en vitenskapsmann, så kan jeg ikke fortelle deg meningen med livet. Det er et spørsmål som er hinsides vitenskapen. Vitenskap har å gjøre med reproduserbare, uavhengige, verifiserbare observasjoner og fakta, teorier og matematiske formler.

Personlig, så vil jeg si at meningen med livet handler om hva det forteller oss om universet og måten universet er organisert på. Universet utvikler seg fremover hele tiden, blir mer selvorganisert, komplekst og mer interessant.

Hva er det mest komplekse og mest strukturerte som finnes i universet, som vi vet om? Jo, det er den menneskelige hjernen. Det er vår evne til å forstå vår egen eksistens og kanskje gjør oss i stand til å forstå vår egen opprinnelse.

Meningen med livet er evnen til å forstå oss selv. Så kanskje meningen med livet er å oppdage meningen med livet.