En tredjedel av UiBs bygningsmasse fredes
Riksantikvaren freder 33 historiske bygninger ved Universitetet i Bergen. - Det får ikke konsekvenser for restaurering av bygningene, sier universitetsdirektøren.
Hovedinnhold
De naturhistoriske samlinger, Realfagsbygget og Universitetsbiblioteket er blant noen av byggene Riksantikvaren freder. Bygningsmassen til de 33 bygningene utgjør i overkant av en tredjedel av UiBs totalt 377 000 kvadratmeter.
Finn liste over alle de fredede byggene i PDF på høyre side. Tallene i høyre kolonne er antall kvadratmeter. Les Riksantikvarens pressemelding her.
Freder eksteriøret
– I samarbeid med Riksantikvaren har vi valgt ut disse bygningene i et historisk perspektiv. Bygg som har hatt en betydning for enkelte tidsepoker har blitt vernet. Siden det stort sett er eksteriøret som fredes, ser vi ikke at dette kommer i konflikt med planlagte innvendige restaureringsarbeid, sier Kjell Bernstrøm, universitetsdirektør ved UiB.
Også Riksantikvaren forsikrer i en pressemelding at fredningene ikke skal komme i konflikt med normal drift og utnyttelse, eller videreutvikling av bygningene.
For øyeblikket holder UiB på å restaurere De naturhistoriske samlinger hvor det pågår store byggearbeider. I Jahnebakken 5 prosjekteres og planlegges det nye lokaler for Bjerknessenteret. Høyt oppe på restaurerings-listen står også Realfagsbygget, men her har ikke prosjekteringen av nye arealer for fagmiljøene kommet i gang.
UiB mest fredede utdanningsinstitusjonen
Fredningen av de 33 bygningene ble offentliggjort i forbindelse med at landsverneplanen for Kunnskapsdepartementets eiendommer ble ferdigstilt den 18.juni 2014. (se faktaboks om landsverneplan). Mange kunnskapsanlegg landet rundt ble fredet, men ingen andre utdanningsinstitusjoner hadde like mange objekter som UiB.
─ Det er noen av våre aller flotteste bygninger som i dag blir fredet. Med fredningen sikrer vi at anleggene blir tatt godt vare på også framover. Bygningene skal fortsatt være i aktiv bruk som kunnskapsinstitusjoner. Med landsverneplanen har vi nå et godt grunnlag for at videreutvikling kan skje på kulturminnenes premisser, sier riksantikvar Jørn Holme.
På nasjonalt plan er det alt fra helhetlig anlagte universitetsområder, forskningsbygninger og monumentale skolebygninger til tradisjonelle enkle skolebygninger, gamle gårdsbruk og villaer, som fredes. Størsteparten av bygningene er fra 1900-tallet, men det er også mange eldre, med tyngdepunkt i siste del av 1800-tallet.
