Nok mat til alle?

Det skjedde på åpningen av Bergen Summer Research School 2014 (BSRS), der Olivier De Schutter, som er spesialrapportør for FN når det gjelder spørsmål om rettferdig fordeling av mat, holdt åpningsforedraget.

– Det er en økende forståelse blant mange om at dagens matproduksjonssystem ikke er bærekraftig. Det er nå enighet om at dette må endres og at reformer haster, sa De Schutter under foredraget, som hadde tittelen “The Role of Governance in the Transition towards Sustainable Food Systems”.

De Schutter er spesialist innen økonomi, sosial rettferdighet og menneskerettigheter. Hans åpningstale var en perfekt forlengelse fra fjorårets BSRS, der temaet var mat og matsikkerhet som global utfordring. På BSRS møtes doktorgradsstudenter fra hele verden, med bakgrunn fra ulike akademiske fagfelt.

Kompliserte spørsmål

Han påpekte at rettferdig og bærekraftig matproduksjon er en kompleks materie, men at man uansett ikke kan se bort fra tre viktige dimensjoner når dette sees i et utviklingsrelatert perspektiv:

• Offentlig helse og ernæring;
• Miljø og økologisk grensesetting;
• Den sosiale dimensjonen, les: Hvordan å redusere fattigdom i verden.

– Forbindelsen mellom bærekraftig mat og matproduksjonssystemet er nå internasjonalt anerkjent. Matproduksjonen må beskytte artsmangfold og ha respekt for miljøet, være kulturelt akseptabelt og økonomisk tilgjengelig for folk flest. I dag er det bred enighet om at dette er nøkkelen til en reform av produksjonssystemet, sa De Schutter.

Mat og helseproblemer

Ved å bruke grafer og diagrammer viste De Schutter hvilke utfordringer man står overfor. Tross en økning i klodens matproduksjon er det fortsatt en milliard mennesker som går sulten hver dag. På toppen av dette er det to milliarder som på ulikt vis er feilernært. Samtidig finner man 1,6 milliarder mennesker som er overvektige, og således har større risiko for diabetes eller hjerte-/karsykdommer.

– Måten matproduksjon har utviklet seg de siste 60 år viser at lokale bønder ikke har fått økt inntekt. I stedet har de sosiale forskjellene økt. Dette understreker at det trengs nytenkning i måten vi arbeider på for å oppnå sosial utjevning, fastslo De Schutter.

En ondartet syklus

Han kritiserte de som tar til orde for økt handel som en løsning på verdens matvareproduksjon.

– Dagens handelsparadigme har skapt en ondartet syklus av sult. For å forstå hvordan vi har havnet her, må vi se på mekanismene som er i bruk. I løpet av disse 60 årene har mer og mer penger blitt pumpet inn i eksportrettet matproduksjon. Mer og mer press er lagt på regjeringer for å støtte denne typen produksjon heller enn å støtte små familiedrevne gårder, som produserer for å dekke lokale behov, sa han.

Ifølge De Schutter har dette ført til økende urbanisering og voksende slumområder, som igjen har lagt press på regjeringer om å fø den voksende bybefolkningen med billig mat. En ondartet syklus som i mange utviklingsland har ledet til økt import av billig mat, og ifølge ham samtidig har underminert lokal produksjon.

– Selv om produksjonen øker totalt, leder et slikt system for matvareproduksjon i stedet til økt fattigdom og ulikhet, spesielt på landsbygden, mente han.

Han mente også at systemet slik det i dag fungerer, også har en uheldig effekt på miljøet, siden det fokuserer på produksjon av noen få vekster og at dette leder til tap av artsmangfold. Noe som samlet har en negativ effekt på endringer i klima, påpekte han, før han viste til tallene i den siste delrapporten fra FNs klimapanel (IPCC), publisert i september 2013.

Bort fra en ovenfra-ned holdning

Samtidig som han kritiserte tanken om økt vekst og handel, var De Schutter også kritisk til ovenfra-ned holdningen som preger mye av aktiviteten i offentlig sektor, både nasjonalt og overnasjonalt. Han mente at tross gode intensjoner er det ikke alltid gode resultater å vise til.

Han foreslo derfor at det må bygges nye allianser for å møte de samlede utfordringene innen offentlig helse, fattigdomsbekjempelse, klimaendringer og en mer rettferdig matdistribusjon. Heller enn å akseptere etablerte modeller for produksjon, subsidier og distribusjon av mat, så må det skapes mer direkte møtepunkter mellom lokale bønder og forbrukere.

Sosiale innovasjoner

– Sosiale innovasjoner er en redskap i overgangen til et bærekraftig system for produksjon av matvarer, mente De Schutter og viste til at dette fortsatt i liten grad blir omtalt i rapporter og målsettinger for en mer rettferdig matdistribusjon.

Her mente han at sosial bevegelser på grasrotnivå kan spille en rolle, og nevnte konkret den internasjonale småbondebevegelsen La Via Campesina som et eksempel på hvordan man kan skape et alternativ til det rådende paradigmet innen matproduksjon.

Sosiale innovasjoner kan knyttes sammen med at folk lokalt får kontroll over matvareproduksjon, og De Schutter antydet at man måtte finne tilbake til den gode, gamle tanken om sjølberging som et ideal for fremtiden.

– Det handler om at folk flest kan få kontroll over egen matvareproduksjon. Det gjelder ikke bare småbønder, men å finne et system som alle lag av samfunnet kan nyttiggjøre seg. Vi må omdefinere produksjonssystemet som vi er blitt pådyttet. Ved å utvikle nye måter å produsere og distribuere mat på, så åpner vi for en demokratisering av matvareproduksjonen, sa Olivier De Schutter.