UiB-arkeolog blant verdens mest siterte forskere

Det har medie- og informasjonsfirmaet Thomsen Reuters kommet frem til etter at de har gått gjennom de en prosent mest siterte publikasjonene på Web of Science i perioden 2002-2012.

21 fagfelt ble gjennomgått, og professor Christopher Henschilwood ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ble plukket ut som de en prosent mest siterte i verden innenfor samfunnsfag/humaniora.  

 Lagseier

Arkeologprofessoren deler æren for de mange siteringene med sitt forskerteam, og med stedet for mange av hans oppdagelser: Blombos Cave. Hulen ligger rundt 300 kilometer øst for Cape Town i Sør-Afrika.

– Takket være våre arkeologiske steder i Sør-Afrika, som var hjem til våre felles forfedre, Homo sapiens, har jeg hatt mange oppdagelser å skrive om. Dette inkluderer mine publikasjoner om opphavet til språket og symbolene, effekten av klima på menneskelig demografi, og erkjennelsesteorien rundt den tidlige utviklingen av Homo sapiens, sier Christoffer Henshilwood.

– Det tverrfaglige teamet jeg har hatt rundt meg vært helt uvurderlig med tanke på å sette funnene inn i en kontekst. Dette er en lagseier!, legger han til.

Den sørafrikanske arkeologen oppdaget Blombos Cave i Sør-Afrika i 1991, men først i 2002 da finansiering hadde gjort utgravninger mulig, fikk han publisert sin til nå mest siterte artikkel i Science.

 Nytt syn på det moderne mennesket

 I Emergence of modern human behavior: Middle Stone Age engravings from South Africa, presenterte han bevis for at det «moderne menneskets» tidsalder startet i Afrika for 75 000 år siden, Ikke i Europa for under 40 000 år siden, slik tidligere forskning hadde vist. Ifølge Thomsen Reuters er artikkelen sitert 291 ganger av andre forskere. Ifølge Scopus og Web of Science er antallet siteringer enda høyere, hele 2000. Ifølge Harzings og Google Scholar er tallet oppi hele 4000 siteringer.

– Artikkelen endret hvordan vi så på utviklingen av det moderne menneskets atferd. Ledende forskerne var meget skeptiske, men de endret mening da vi to år senere publiserte enda et bevis for det moderne menneskets opphav i Sør-Afrika. Dette var deler av et smykke. Over en periode på 5000 år, til for rundt 70 000 år siden, brukte disse menneskene små skjell til å lage smykker,  sier Henshilwood, som har gjort funnene sine gjennom prosjektet Tracsymbols. Prosjektet finansieres blant annet med midler fra Det Europeiske forskningsrådet.

I likhet med graveringene presentert i den første Science-artikkelen, var smykkedelene enda et bevis på at mennesket var i stand til å kommunisere ved hjelp av symboler. De hadde altså, allerede for 75 000 år siden, evnen til å tenke abstrakt. Dette er karakteristisk for det moderne mennesket.  

Tror funn av malerutstyr vil bli mer sitert

Selv tror han en artikkelen A 100,000-year old Ochre-Processing Workshop at Blombos Cave, South Africa, publisert i Science i oktober i 2011, kommer til å bli den mest siterte når Thomsen Reuters tar sin neste opptelling om ti år. Her presenterte Henshilwood funnet av to øresnegl-skjell, som trolig er mennesket første kontainer. De inneholdt det som trolig var datidens malerutstyr. Det var oker, bein og materiale til å kutte med. Okeren var trolig brukt til maling, beinet som en malerbørste og øresngel-skjellet som kontainer.

– Malerutstyret var enda et bevis for at mennesket hadde en moderne atferd, før det man tidligere hadde trodde. De hadde til og med kunnskap om elementær kjemi. Dette var virkelig banebrytende forskning og jeg tror derfor at denne artikkelen med tiden vil seile forbi artikkelen publisert i Science i 2002, sier arkeologen.

Hva skal til for å få en artikkel publisert i Science?

– Science refuserer 93 prosent av bidragene som blir sendt inn. Forskningen som kommer gjennom nåløyet må derfor ikke bare være bunnsolid. Den må også være banebrytende og burde komme med nye konsepter som er viktige for hele forskningsmiljøet, sier Henshilwood.

Aldri blitt refusert av Science

Selv har han aldri opplevd å få en artikkel refusert av de prestisjetunge tidsskriftet, hvor han har hatt hele fire artikler på trykk.

Prestisjetunge midler fra Det europeiske forskingsfondet til prosjektet Tracsymbols har gjort videre utgravninger av Blombos Cave, og den 65 000 år gamle Klipdrift Shelter, mulig. Stadig flere spektakulære funn i hulene har gjort at Henshilwood har nær 50 fagfellevurderte artikler og to bøker på merittlisten i perioden 2002-2012. Egentlig skulle tallet vært enda høyere. 

– Tolkningene av våre funn i de eldgamle hulene i Sør-Afrika, gir oss langt flere historier enn det vi har mulighet til å publisere. Det er så mange historier som fortjener å bli fortalt. Hadde jeg bare hatt mer tid, sukker Henshilwood.

Hva tenker du om at så mange velger å sitere forskningen deres?

– Dette ser jeg på som en annerkjennelse av den banebrytende og innovative forskningen jeg, og mitt tverrfaglige team, har gjort over to tiår. Annerkjennelsen vil være til stor hjelp med tanke på finansiering av videre forskning. Dette vil igjen vil gi oss muligheten til å fortsette å gjøre utgravninger på eksisterende og nye steder, og gi ut enda flere publikasjoner som med tiden forhåpentligvis blir mye sitert, sier Christoffer Henshilwood.

Og det blir nok ikke lenge til andre forskere får mer siteringsvennlig materiale fra arkeologen. For øyeblikket Henshilwood, og hans team planlagt utgravningen ved nye områder i 2015, og han har hele åtte artikler på gang – en av dem presenterer funnet av en 65 000 år gammel barnetann - som ser nesten ut som en barnetann i dag.  Dette er igjen, enda et bevis for at menneskets tidligste historie ligger i hjertet av Sør-Afrika.

Les også sak om forskeren på NRK.