Hjem
Aktuelt
Geobiologi

Kartlegger undervannsvulkaner i Arktis

Senter for geobiologi undersøker nyoppdagede aktive undervannsvulkaner på den arktiske midthavsryggen. Målet er å finne nye dyrearter og undersøke hvordan gruvedrift på havbunnen vil påvirke miljøet.

Bilde av fjernstyrt forskningsfartøy under vann
Et fjernstyrt forskningsfartøy utstyrt med kamera, motorsag og fangarmer kan skjære løs fjell og samle inn stein- og sedimentprøver fra havbunnen.
Foto/ill.:
CGB

I perioden 16. juli til 14. august er norske og utenlandske forskere tilknyttet Senter for geobiologi (CGB) på det todelte toktet Hydrothermal vent fields on the Arctic Mid-Ocean Ridge.

Ved hjelp av forskningsskipet G. O. Sars og høyteknologisk måleteknologi skal forskerne kartlegge og samle inn prøver fra nyoppdagede vulkanske dyphavsområder rundt Jan Mayen fra 150 til 2500 meter under havet. Rundt vulkanene kan det befinne seg ukjent dyreliv og store mineralforekomster.


Med ubemannede undervannsfartøyer har forskerne så langt kartlagt vulkaner og varmekilder i detalj, med nye sonarer.

– Dette gir viktig nye kunnskap om vulkansk og hydrotermal aktivitet. Den har også gitt oss ny informasjon om utbredelsen av metallavsetninger på havbunnen, sier toktleder Rolf Birger Pedersen.

 

Yrer med liv

Utenfor Jan Mayen ligger Mohnsryggen og Kolbeinseyryggen, som er en arktisk forlengelse av den midtatlantiske ryggen. Her glir kontinentplatene fra hverandre og skaper vulkansk aktivitet. Når sjøvannet presser seg ned i fjellsprekkene rundt det vulkanske området blir det varmet opp og pumpes opp til havoverflaten gjennom kanaler.

Rundt de varme kildene hvor kokende vann og kjemiske avsetninger setter seg på bunn dannes det skorsteinssystemer (black smokers). Rundt disse har forskerne tidligere funnet et helt unikt dyreliv og mikroorganismer som klarer seg i ekstreme temperaturer. Disse mikroorganismene utgjør selve røttene til det biologiske livet på jorden og kan kanskje si noe om hvordan livet på jorden oppsto.

– Vi har funnet over 50 nye arter i disse områdene siden senterets oppstart i 2007, sier Pedersen

Under årets tokt har forskerne så langt hovedsakelig tatt geologiske og biologiske prøver av sjøfjell langs Mohnsryggen som ligger 80 kilometer nordøst for Jan Mayen. De største undervannsfjellene er 3000 meter høye. På disse fjelltoppene finnes det et rikt dyreliv og mikroorganismer som biologiene om bord har tatt prøver av.

– Her snakker vi om helt nydannede geologiske landskaper og særegne økosystemer. Data og prøver som samles inn under toktet vil gi ny kunnskap om biologi og geologi i dyphavet, sier Pedersen.

Forskerne på toktet har også satt ut måleinstrumenter på havbunnene nord for Jan Mayen som overvåker CO2-utslippene fra vulkanene. Hensikten er å undersøke hvor store utslippene er, og hvordan de påvirker miljøet i området.

 

Undersjøisk gruvedrift

 
Ved toktets andre del fra 2. til 14. august skal forskerne bruke ROVen Bathysaurus, for å undersøke nærmere to områder ved Mohnsryggen som de oppdaget i 2013. Blant annet er forskerne interessert i å kartlegge  eventuelle metallforekomster.

Rundt de varme kildene avsettes det nemlig store mengder mineraler og metaller som jern, kobber og sink. I tillegg kan det finnes gull og sølv

– De geologiske eksperimentene er del av EU-prosjektet Midas. Målet er å forstå mulig miljøpåvirkning av gruvedrift i dyphavene.

– Norge har enorme dyphavsområder med store ressurser. Selv om vi først og fremst driver med grunnforskning, kan forskningen føre til kommersiell virksomhet på sikt, sier Pedersen.  

Forskerne ved CGB skal også forsøke å dyrke mikroorganismer på og under havbunnen i deres naturlige miljø.

– Forsøket er knyttet til bioprospektering og jakten på spesielle enzymer som kan brukes industrielt i farmasøytisk og kjemisk industri, sier Rolf Birger Pedersen.