Hjem
Aktuelt
SENTRE FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON

Nytt senter vil overvåke havforurensning

SFI-kandidaten Centre for Innovation and Research in Ocean Health (CIROH) vil utvikle ny måleteknologi som gir direkte miljøovervåkning av havet rundt oljeinstallasjoner og oppdrettsanlegg langs kysten for å fremme strakstiltak.

Oljesøl i havet
Forskere ved UiB har sammen med andre forskere og næringslivet søkt om støtte til et forskningssenter som skal utvikle verdensledende mekanismer for overvåkning av forurensning av havet.
Foto/ill.:
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Presset på verdens hav øker på grunn av maritim virksomhet. Klimamodeller viser at endringer i havenes kjemiske sammensetning vil endre seg og kan gi redusert artsmangfold i fremtiden. Utviklingen gjør at den maritime industrien må ta mer hensyn til sine aktiviteter for å sikre en bærekraftig utvikling av verdenshavene.

I dag bruker man ulike former for overvåkning av havmiljøet rundt oljeinstallasjoner og fiskeoppdrett for å følge med på virksomhetenes påvirkning på miljøet og hvordan økosystemet kan påvirke havbruksnæringen. Felles for overvåkningsmetodene er at det kan ta lang tid å få svar.


– Utfordringen er at det kan ta dager, ja opp til flere måneder å analysere hva som har skjedd med havmiljøet og da er det for sent til å sette i gang tiltak mot oljeutslipp, eller mot sykdomsfremkallende organismer og alger som kan true oppdrettsanleggene, sier professor Anders Goksøyr ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen (UiB).

 

Verdensledende innen havovervåkning

Goksøyr leder Centre for Innovation and Research in Ocean Health (CIROH), som har søkt Norges forskningsråd om å få status som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). CIROH-forskerne og prosjektets industripartnere ønsker å bli verdensledende innen overvåkning av havets økosystem og biologiske mangfold.

– Vi ønsker å utvikle en overvåkningsteknologi som først og fremst er svært relevant for Norges to største eksportnæringer: Petroleumsvirksomheten til havs og oppdrettsnæringen langs kysten, sier Goksøyr.

CIROH skal utvikle og sette sammen sensorteknologi som kan gi biologiske sanntidsdata fra havmiljø. Dette kan for eksempel brukes til direkte overvåkning av vann- og uønskede oljeutslipp fra oljeinstallasjoner og skip. Man kan også overvåke sjøen rundt oppdrettsanlegg og oppdage truende biologiske organismer, men også studere hvordan oppdrettet påvirker miljøet rundt anleggene og installasjonene.


Data sendes via satelitt

Det Bergens-baserte firmaet Aanderaa Data Instruments AS er partner i CIROH-prosjektet. Bedriften har utviklet bøyer som måler fysiske parametere som oksygennivå, saltholdighet og temperatur. Partnere fra USA har også utviklet bøyer som samler inn vannprøver og analyserer disse. De innsamlede dataene kan umiddelbart bli sendt til forskere på land via satelitter.

– SFI-prosjektet handler i stor grad om å sette sammen og videreutvikle sensorteknologi og biologisk kunnskap som allerede finnes. Kunnskapen finnes på laboratoriebenken. I tillegg finnes det en del instrumenter og sensorer, som ikke er prøvd ut for våre problemstillinger enda, forklarer Goksøyr.

– Vi ønsker å utvikle disse og putte inn biologiske sensorer i disse bøyene og for ulike miljøgifter og algetoksiner.

CIROH vil koble kunnskapen om miljøpåvirkning på genom-nivå hos organismene. Dette er noe forskerne har jobbet med i lang tid. Ved å arbeide med næringslivet settes kunnskapen inn i en industriell og operasjonell sammenheng til nytte for hele samfunnet.

– Dersom vi lykkes med søknaden og får et godt konsortium på plass, er målet å få utviklet sanntidssensorer som kan plasseres i havmiljøet og sende oss data umiddelbart, sier Goksøyr.

 

Oljebransjens kanarifugler

I dag måles miljøforholdene rundt oljeinstallasjonene ved å ta sedimentprøver fra havbunnen rundt disse. I tillegg tas det prøver av utvalgte vannmasser én gang annen hvert år. Man setter også ut fisk i bur.

– Fisk i bur er oljebransjens kanarifugler, ved at man foretar biologiske analyser av dem i etterkant. Men svarene fra prøvene kan ta flere måneder å hente ut, forklarer Goksøyr.

Rundt fiskeoppdrettene tar man også sedimentundersøkelser, en metode som ble introdusert for mange tiår siden. Når det gjelder skadelige alger, så er det algetellinger som foretas langs kysten som er hovedmetoden. Man samler inn fra sjøen og teller dem under mikroskopet og bruker klassisk artsbestemmelse av diversiteten rundt faunaen.

– Man sitter rett og slett foran mikroskopet og teller. Disse metodene er gammeldagse og tar tid. I dag finnes det DNA-baserte metoder som kan si noe om artsmangfold i løpet av minutter, sier biologiprofessoren.

 

Positiv dialog med næringslivet

Ved bruk av den nye formen for sanntidsovervåkning som CIROH planlegger kan oljeinstallasjonene sette i gang tiltak straks man oppdager uønskede utslipp som kan skade miljøet.

– Slik kan oppdretterne slepe bort merdene før skadelige alger eller virus når dem og de må slakte fisken, noe som ofte er tilfelle i dag, sier Anders Goksøyr og peker på at dette vil føre til både bedre ressursutnyttelse for næringslivet og være sunt for naturen.

Goksøyr er tilknyttet UiBs Institutt for biologi, som tok initiativet til SFI-søknaden. Forskerne fikk gjennomgående god respons fra selskaper både innen oljeindustrien og oppdrettsnæringen.

– Vi føler alle behovet for sanntidskunnskap om miljøpåvirkning. Industrien var svært positive da vi kom med forslaget, forteller Goksøyr og legger til at siden det tross alt er snakk om de to største eksportnæringene i Norge så kan gevinstene av samarbeidet mellom forskning og industri bli betydelige.

 

Bedre teknologi, renere miljø

Goksøyr ser det som en viktig samfunnsoppgave sammen å kunne utvikle næringene på en måte som kommer miljøet og økosystemet til gode.

– Det å utvikle og bruke ny og avansert teknologi er også god forskning og næringsutvikling, og attpåtil blir miljøet renere, sier biologiprofessoren, som mener dette er en vinn-vinn situasjon for alle involverte.

Per i dag er forskningen som er gjort i Norge basert på målinger fra Nordsjøen, hvor det foreløpig ikke er dokumentert noen alvorlige økologiske endringer som kan tilskrives oljevirksomheten.

– Samtidig er det en del ting i de biologiske målingene som tyder på at Nordsjøen ikke er helt upåvirket av denne virksomheten. Det tyder på at vi skal være påpasselige når oljevirksomhet og skipsfart beveger seg ut i Barentshavet og enda lenger nord, sier Anders Goksøyr.