Hjem
Aktuelt
SENTRE FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON

Vil skreddersy behandling mot revmatisme

Centre for Personalized Immunotherapy vil individualisere revmatismemedisinen. Det betyr bedre behandling og kan spare det norske helsebudsjettet for milliarder.

Illustrasjonsfoto av medisiner
Forskere ved UiB står i spissen for et nytt forskningssenter for personlig tilpasset behandling for pasienter med inflammatoriske sykdommer.
Foto/ill.:
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Rundt én prosent av den norske befolkningen får revmatiske lidelser. I løpet av de siste ti årene har det skjedd en behandlingsrevolusjon med nye biologiske preparater, som gjør at pasienter kan bli bedre over natten.

Men noen av preparatene har ingen eller liten effekt av behandlingen mot sykdommer som er svært hemmende og kan være livstruende. Om man ser bort fra kreftrelatert terapi, koster biologisk behandling det norske helsebudsjettet to milliarder kroner i året.

– Vi vil arbeide for å gjøre behandlingen mer målrettet og individualisert. Det betyr en mer effektiv, lønnsom og skånsom behandling for mange pasienter, sier professor Roland Jonsson ved Klinisk institutt 2 og leder for Broegelmanns Forskningslaboratorium ved Universitetet i Bergen.

­Jonsson leder prosjektet Centre for Personalized Immunotherapy (CPI) som har søkt status som et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) i regi av Norges forskningsråd.

 

Målrettet immunterapi

I tillegg til å utvikle skreddersydd biologisk terapi, skal senteret også sørge for kliniske tester av nye biologiske lavkostnadsmedisiner som helsevesenet nå promoterer overfor norske pasienter.

CPI skal være et senter for personlig immunterapi. Behandlingen går ut på at antistoffer sprøytes inn i blodet og styres inn mot celler som man tror er sykdomsfremkallende. Når antistoffene finner de sykdomsfremkallende stoffene i cellene, så blokkeres de.

­– Ved for eksempel leddgikt er det snakk om et sykdomsfremkallende vev i ledd som gir en betennelse. Da søker antistoffene seg frem til de cellene som er sykelige og nøytraliserer disse.

– Vi vil arbeide for at disse preparatene brukes mer målrettet på en mer fornuftig måte ved å skreddersy bruken av medikamentene. Da slipper vi unødvendig prøving og feiling som er dyrt, og stressende for pasienten. Man får bedre behandling og færre bivirkninger, sier Jonsson.

 

Analyserer enkeltceller

Forskerne ved CPI skal studere en metode som går ut på å analysere enkeltcellers kommunikasjonssystem på molekylært nivå. Hensikten er å få tak i informasjon om hvilke proteiner, såkalte biomarkører, cellene skiller ut og hva som foregår i selve cellene under sykdom, før disse sammenliknes med celler fra friske personer. Forskerne skal studere hva som skjer med disse signaliseringssystem mens pasientene behandles, og håper å se et mønster.

Målet er å gjøre medisinen individtilpasset. Dersom du for eksempel får leddgikt, så kan legene ta prøver og finne ut hvilken medisin du skal ha først, uten prøving og feiling. Dette fordi cellene viser at betennelsen er forårsaket av en bestemt type signal, mens friske celler har andre typer signalveier. Slik det er i dag, så vil mange prøve veldig mange forskjellige typer medisiner.

– I tillegg til å gi medisiner som gir problemer og bivirkninger er mitt håp at vi også kan gi pasientene raskere behandling, sier Jonsson.

 

Hemmende sykdom

Revmatisme kan være svært invalidiserende. Det er derfor viktig å utvikle nye behandlingsformer.

– Jeg har truffet en del pasienter som har hatt langvarig leddgikt som er veldig hemmende. De får forandringer i ledd og kan ha vanskeligheter med å bevege seg eller gripe med hendene på samme måte som før, sier han.

– I tillegg til målrettet behandlingen, er vi også interessert i å finne ut mer om bakgrunnsmekanismene for sykdommen. Dette er det en del uklarheter rundt. Det har vi god mulighet til å gjøre ved å følge pasienter ved sykehuset nøye.

 

God pasienttilgang

For å utføre den planlagte forskningen må forskere nemlig følge opp pasientene en periode. Senteret har et stort fortrinn fordi det vil være lokalisert ved Haukeland Universitetssykehus. Ikke minste har forskerne et svært godt samarbeid med revmatologisk avdeling.

– Vi er lokalisert i samme lokaler hvor vi har mye virksomhet i nærheten av hverandre og førsteklasses utstyr.

I tillegg er det en fordel at pasientene er såpass positive til å delta. I dag har avdelingen blodprøver fra 1 000 pasienter og antallet øker og mange er interessert i oppfølgingsstudier.

Jonsson håper at senteret har gode sjanser til å oppnå SFI-status på grunn av den spesielt gode pasienttilgangen forskerne har ved Haukeland universitetssykehus.

 – Vi har for det første en veldig god tilgang på pasienter her ved Haukeland med sykdommene som vi fokuserer på. Vi har dessuten en veldig bra enhet på sykehuset for behandling og oppfølging, sier Jonsson.

 – I løpet av åtte år håper vi å finne en mer målrettet behandling som passer bedre til den enkelte pasienten. Kanskje finner vi også unike biomarkører for inflammatoriske sykdommer slik at diagnostikken blir bedre, og se hvilke markører vi skal bruke for å kunne gi den rette behandlingen. I dag bruker man blant annet preparater som ble utviklet for 70 år siden.


Stort internasjonalt nettverk

Frem til nå har Broegelmanns Forskningslaboratorium hatt ni forskningsprosjekter støttet av EU-midler. Tre av disse pågår fortsatt. Jonsson og resten av forskerne på laboratoriet har et stort internasjonalt nettverk.

Jonsson var i sin tid selv postdoktor ved det kjente revmatologisk forskningssenteret Arthritis Center, ved University of Alabama at Birmingham i USA. Han har deltatt på utallige konferanser og sittet i redaksjonskomiteen for flere internasjonale tidsskrifter, blant annet for de prestisjefulle revmatologiske tidsskriftene Arthritis and Rheumatology og Annals of the Rheumatic Diseases.

Ifølge Jonsson er det en stor fordel å ha internasjonale nettverk i ryggen når man søker ordninger som SFI.

– Ved store søknader må vi alltid vise til at vi blir akseptert av det internasjonale samfunnet i forskningssammenheng. Det er de internasjonale forskerjuryene som vurderer oss. Dersom man ikke har internasjonale nettverk, så er det ingen som kjenner til deg, sier han.

I tillegg til å ha et stort internasjonalt nettverk i ryggen, så henter senteret krefter fra en revmatologisk sykehusavdeling som har en veldreven klinisk enhet.

– Bergen har den største fellesrevmatologiske avdelingen i Norge, og som dekker alle typer revmatiske lidelser, sier Roland Jonsson.