Hjem
Aktuelt
HORISONT 2020

UiB har fått sitt første Horisont 2020-prosjekt

EU-prosjektet MiND skal bidra til utdanning av morgensdagens forskere innen ADHD og autisme.

Nerve
GENERASJONSSKIFTE: I over 50 år har utviklingen av medisiner for ADHD og autisme stått på stedet hvil. Nå skal MiND-prosjektet utdanne en ny generasjon forskere i nevropsykiatri med formål å utvikle fremtidens medisiner.
Foto/ill.:
Colourbox

Det tverrfaglige forskningsnettverket MiND, hvor Universitetet i Bergen (UiB) er partner, har nylig fått innvilget sin søknad om nesten 4 millioner euro (32 millioner kroner) gjennom EUs 8. rammeprogram Horisont 2020(H2020).

MiND-prosjektet er en del av H2020 Marie Skłodowska-Curie-program. Tildelingen fra EU skal finansiere lønn, reiser og møter for 15 PhD-kandidater i seks land, hvorav to stillinger ved UiB.

– Unge forskere skal lære metoder som strekker seg fra epidemiologi til genteknologi og kliniske studier for å kunne utføre neste generasjons forskning innen nevropsykiatriske lidelser, sier professor Jan Haavik ved Institutt for biomedisin.

– Profilen for dette fireårige forskerutdanningsprosjektet passer perfekt for vårt tverrfaglige forskningssenter, professor Stefan Johansson ved Klinisk institutt 2.

Selv om Haavik og Johansson tilhører ulike institutter, er de kolleger ved K.G. Jebsen Senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser, som EU-prosjektet springer ut fra ved UiB.

 

Fremtidens forskere

ADHD og autisme er arvelige og kroniske nevropsykiatriske sykdommer som i stor grad kan forringe livskvaliteten til pasientene. Utviklingen av nye medisiner og andre behandlingsmetoder går imidlertid altfor sakte. For ADHD brukes stort sett de samme medikamentene som for 50 år siden og det finnes knapt noen virksomme medisiner mot autisme.

PhD-studentene i prosjektet skal benytte nye metoder innen genetikk, bioinformatikk og utvikle cellemodeller og dyremodeller, for bedre å forstå mekanismene bak sykdommene. Denne forskningen kobles opp mot MR-skanninger hjernen hos pasienter og kontrollpersoner, for å studere sammenhengen mellom genvarianter og hjernestrukturer.

Forskere skal også vurdere symptomprofilene ved ADHD og autisme og undersøke om de overlapper med andre tilstander.

– Et av formålene er å oppnå en mer målrettet og effektiv behandling, blant annet i samarbeid med flere små og store firmaer i Europa, sier Haavik. 

– Men noen forskningsgrupper skal også studere tiltak som faller utenfor tradisjonell farmakologisk behandling, som nye tilpassede dietter og psykologisk behandling, legger Johansson til.

MiND-prosjektet koordineres av forskere ved universitetet i Nijmegen i Nederland, i en forskningsgruppe som Haavik og Johansson har samarbeidet med i de siste 8 år.

– I høst har jeg forskningstermin og oppholder meg for det meste i forskningsgruppen i Nijmegen. Dette gir en god mulighet for å samkjøre våre aktiviteter, forteller Haavik.

 

Trangt nåløye

Haavik og hans kolleger sendte opprinnelig inn søknaden i 2012 og etter en runde med revisjon fikk de endelig gode nyheter fra Brussel i forrige uke. De håper å starte opp allerede i februar 2015.

– Det har vært en omfattende søknadsprosess og et trangt nåløye. Men denne gangen har vi fått god støtte fra administrasjonen ved MOF og UiB. Gjennomføringen av forskerutdanningen vil også bli krevende, sier Haavik, som håper på fortsatt god administrativ støtte.

I tillegg til det nye EU-prosjektet deltar forskere ved K.G. Jebsen-senteret i mange internasjonale prosjekter fra før.

– Fra 2013 har vi fått tilslag på å starte opp tre nye EU-prosjekter. Det viser at senteret er en attraktiv internasjonal samarbeidspartner og forskningsprofilen for MiND passer godt med senterets strategi,  sier Jan Haavik.

Viserektor for internasjonalisering Anne Christine Johannessen synes at tildelingen er gledelig.

– Det er veldig kjekt å få bekreftet at vi har gode forskere som er attraktive samarbeidspartnere for sterke miljø i Europa. Det er også kjekt at forskerne er fornøyde med den administrative støtten de har fått fra både fakultetet og UiB sentralt, sier viserektoren.