Hjem

Aktuelt

Rokkanforelesningen

Rokket ved Rokkan

Å gi goder i bytte mot stemmer foregår ikke bare i fattige land, men også i relativt velutviklede demokratier. Professor Kitschelts kritiserte Rokkans «tilknytnings»-teorier i Rokkan-forelesningen 2014.

Rokkan forelesning
Professor Herbert Kitschelt, ved amerikanske Duke University, kritiserte selveste Rokkan i sin forelesning om strategier politiske partier bruker for å knytte til seg velgere.
Foto:
Solrun Dregelid

Et viktig forskningsområde i sammenlignende politikk er hvilke strategier politiske partier bruker for å knytte velgere til seg. Altså, hvordan belønner politiske partier sine stemmegivere? Dette var spørsmålet professor Herbert Kitchelt, ved amerikanske Duke University, forsøkte å besvare i Rokkan-forelesningen 2014. Dermed «rokket» han bokstavelig talt ved gjeldende teorier.

– Stein Rokkan mente klientelisme var irrelevant å trekke inn som mekanisme bak stemmegivning i avanserte demokrati.  Dette synet mener jeg er feil. Også i demokrati eksisterer klientelisme i høyeste grad, sa Kitschelt foran et fullsatt «Egget» på Studentsenteret. 

 Se video av forelesningen her.

Mest utbredt i mellom-inntektsland

Definisjonen på klientelisme er enkelt forklart å gi goder til stemmegivere i bytte mot deres stemmer. Det er særlig i mellom-inntektsland som Argentina, Brasil og India at klientelisme er et vanlig fenomen. Faktisk har graden av klientelisme i disse landene fortsatt å øke på tross av generell økonomisk vekst og demokratiutvikling.  Dette har Kitschelt funnet gjennom et internasjonalt forskningsprosjekt, kalt Accountability and Linkage Project (DALP) hvor Kitschelt forsøker å måle bruken av klientilistiske og såkalte «programmatiske strategier» for 508 partier i 88 land.


«Programmatiske strategier», er i motsetning til klientelisme, å gi goder som alle kan dra nytte av – som for eksempel velferdsstaten. Blant annet innebærer strategien å belønne velgerne ved å oppfylle det som står i partiprogrammet.

 

Rokkan så bort fra klientelisme

Da Stein Rokkan i sin tid forsket på hvilke strategier demokratiske høy-inntektsland bruker for å knytte velgere til seg, valgte han å utelate klientelisme som analytisk fenomen. Han mente denne «tilknytnings-strategien» var irrelevant å trekke inn av følgende årsaker: 


1) I demokratiske høy-inntekstland er det rett og slett for dyrt å kjøpe folks stemmer. Fordi «alle» får lov til å stemme, må man belønne store grupper. Videre kreves det svært høye beløp, eller store tjenester, for at folk lar seg kjøpe.
2) Hemmeligholdelse av stemmene gjør at partiene ikke kan kontrollere at en «kjøpt» stemme faktisk går til dem.

Rokkans forskning konsentrerte seg derfor om programmatiske strategier.

 

Kan være både klientelistiske og programmatiske

– Kitschelts kritikk går ut på at han mener det blir feil av Rokkan å utelukke klientelisme som «tilknytnings»strategi i demokratier. Empirien hans kan indikere at klientilisme og programbasert politikk ofte sameksisterer som strategier, spesielt i mellom-inntekts-demokratier, sier Svein Erik Hansen Helle, doktorgradsstipendiat ved Institutt for sammenlignende politikk. 


Også dette «rokker» med Rokkans teorier som hentydet at en tilknytnings-strategi utelukker den andre. Kitschelt viser blant annet til at Japan, hvor programmatiske strategier er mye brukt, også har høy grad av klientilitisme.  En vanlig klientelistisk metode er for eksempel utdeling av infrastrukturkontrakte,  som belønning for stemmer.


Rokkans argumentasjon for hvorfor klientelisme ikke foregår i velutviklede demokratier virker logisk. Hvilken argumentasjon kan ligge bak hvorfor klientelisme likevel foregår i velutviklede demokratier?


– Rokkan undervurderte kanskje i hvilken grad hvor ettertraktet klientilistiske goder er i befolkningen. Videre partiene sin evne til å tilpasse utdelingsmetodene for slike goder slik at de ble både billigere og lettere å overvåke. Klientilistiske goder knytter velgere direkte til partier i større grad enn programmatiske goder så lenge partiene er i stand til å levere slike goder. Om en velger de riktige godene, som for eksempel offentlige kontrakter eller jobber, så er det fremdeles mulig å overvåke oppførselen til den enkelte velgeren i tilstrekkelig grad, sier Helle.